Jesus, fylt av Den Hellige Ånd, vendte tilbake fra Jordan og ble ledet av Ånden ut i ødemarken.

Der ble han fristet av djevelen i førti dager. I løpet av de dagene spiste han ingenting, og da de var over, ble han sulten.

Djevelen sa til ham: 'Hvis du er Guds Sønn, så si til denne steinen at den skal bli til brød.'

Men Jesus svarte: 'Det står skrevet: Mennesket skal ikke leve av brød alene, men av hvert ord fra Gud.'

Og djevelen tok ham opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker i et øyeblikk.

Djevelen sa til ham: 'Jeg vil gi deg all denne makt og herlighet, for det er overgitt til meg, og jeg gir det til hvem jeg vil.

Hvis du derfor tilber meg, skal alt dette bli ditt.'

Jesus svarte: 'Gå bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.'

Djevelen førte ham til Jerusalem, satte ham på tempelets høyeste punkt og sa: 'Hvis du er Guds Sønn, kast deg ned herfra.

For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, for å beskytte deg.

Og med sine hender skal de bære deg, så du ikke støter foten mot noen stein.'

Jesus svarte: 'Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.'

Da djevelen hadde avsluttet alle fristelsene, forlot han ham for en tid.

Jesus vendte tilbake til Galilea i Åndens kraft, og ryktet om ham spredte seg over hele området der omkring.

Han underviste i deres synagoger og ble lovprist av alle.

Han kom til Nasaret, hvor han var vokst opp. På sabbaten gikk han som vanlig til synagogen og reiste seg for å lese.

De rakte ham profeten Jesajas bok. Da han åpnet boken, fant han stedet der det sto skrevet:

Herrens Ånd er over meg fordi han har salvet meg til å forkynne evangeliet for de fattige; han har sendt meg for å helbrede de som har et knust hjerte, for å forkynne frihet for de fangne og gi synet tilbake til de blinde, for å sette de undertrykte fri

og for å forkynne et nådens år fra Herren.

Så lukket han boken, ga den tilbake til tjeneren og satte seg. Og alles øyne i synagogen var rette mot ham.

Han begynte å si til dem: 'I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.'

Alle vitnet om ham og undret seg over de nådefulle ordene som kom fra hans munn, og de sa: 'Er ikke dette Josefs sønn?'

Han sa til dem: 'Dere vil sikkert si dette ordtaket til meg: Lege, helbred deg selv! Det vi har hørt skal ha skjedd i Kapernaum, gjør det også her i ditt eget land.'

Han sa: 'Sannelig sier jeg dere, ingen profet blir akseptert i sin egen by.

Jeg sier dere sannheten: Det var mange enker i Israel i Elijas dager, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder, da det var stor hungersnød over hele landet.

Men til ingen av dem ble Elia sendt, bortsett fra til en enke i Sarepta i Sidons land.'

Og mange spedalske var det i Israel på profeten Elisas tid, men ingen av dem ble renset bortsett fra syreren Naaman.'

Alle i synagogen ble fylt av harme da de hørte dette,

og de reiste seg, grep ham og førte ham ut av byen, til kanten av høyden som byen var bygget på, for å styrte ham ned.

Men han gikk midt gjennom mengden og dro sin vei.

Han kom ned til Kapernaum, en by i Galilea, og underviste dem på sabbatene.

De ble slått av undring over hans lære, for hans ord hadde autoritet.

I synagogen var det en mann med en uren demon, og han ropte høyt:

'La oss være i fred! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige.'

Men Jesus irettesatte ham og sa: 'Vær stille og kom ut av ham.' Demonen kastet mannen midt iblant dem, men kom ut uten å skade ham.

De ble alle slått av undring og snakket med hverandre og sa: 'Hvilket ord er dette? For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de kommer ut.'

Og ryktet om ham spredte seg til alle steder i området omkring.

Han forlot synagogen og gikk inn i Simons hus. Simons svigermor lå syk med høy feber, og de ba ham om hjelp for henne.

Han bøyde seg over henne, irettesatte feberen, og den forlot henne. Straks reiste hun seg og pleiet dem.

Da solen gikk ned, kom alle som hadde syke med ulike sykdommer til ham. Han la hendene på hver av dem og helbredet dem.

Demoner kom også ut av mange mens de ropte: 'Du er Kristus, Guds Sønn.' Men han irettesatte dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Kristus.

Da det ble dag, dro han til et øde sted. Folk lette etter ham og kom til ham og prøvde å holde ham tilbake så han ikke skulle forlate dem.

Men han sa til dem: 'Jeg må også forkynne Guds rike i de andre byene, for det er derfor jeg er sendt.'

Og han forkynte i synagogene i Galilea.