Det skjedde på den andre sabbaten etter den første, at han gikk gjennom kornmarkene; og disiplene hans plukket akser, gned dem i hendene og spiste.

Da sa noen av fariseerne til dem: Hvorfor gjør dere det som ikke er tillatt på sabbatsdagene?

Jesus svarte dem: Har dere ikke lest hva David gjorde da han selv ble sulten, og de som var med ham,

hvordan han gikk inn i Guds hus, tok, spiste skuebrødene og ga også til dem som var med ham, som det ikke er lov å spise, unntatt for prestene alene?

Og han sa til dem: Menneskesønnen er også Herre over sabbaten.

Det skjedde også på en annen sabbat at han gikk inn i synagogen og underviste. Der var en mann med en vissen høyre hånd.

De skriftlærde og fariseerne fulgte nøye med om han ville helbrede på sabbaten, for å finne noe å anklage ham for.

Men han forstod tankene deres og sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og kom fram. Og han sto fram.

Jesus sa til dem: Jeg vil spørre dere om en ting: Er det tillatt å gjøre godt på sabbatsdagene, eller å gjøre ondt? Å redde liv, eller å ødelegge det?

Han så seg rundt på dem alle og sa til mannen: Strekk ut hånden din. Han gjorde det, og hånden ble frisk som den andre.

Men de ble fylt av raseri og diskuterte med hverandre hva de skulle gjøre med Jesus.

Det skjedde i de dager at han gikk opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.

Da det ble dag, kalte han til seg disiplene sine og valgte ut tolv av dem, som han også kalte apostler:

Simon, som han også kalte Peter, og Andreas, broren hans, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus,

Matteus og Thomas, Jakob, sønn av Alfaeus, og Simon, som ble kalt Zelotes,

og Judas, bror til Jakob, og Judas Iskariot, som også ble forræderen.

Han kom ned sammen med dem og sto på en slette, og en stor folkemengde fra hele Judea og Jerusalem, og fra kysten ved Tyre og Sidon, som var kommet for å høre ham og bli helbredet for sykdommene sine.

Og de som var plaget av urene ånder, ble helbredet.

Hele mengden prøvde å røre ved ham, for en kraft gikk ut fra ham og helbredet alle.

Han løftet blikket mot disiplene sine og sa: Salige er dere fattige, for Guds rike er deres.

Salige er dere som nå sulter, for dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.

Salige er dere når menneskene hater dere, når de utstøter dere, håner dere, og fordømmer navnet deres som ondt for Menneskesønnens skyld.

Gled dere på den dag og hopp av jubel, for se, stor er deres lønn i himmelen. På samme måte gjorde deres fedre med profetene.

Men ve dere rike, for dere har fått deres trøst.

Ve dere som nå er mette, for dere skal sulte. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.

Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for slik gjorde deres fedre med de falske profetene.

Men til dere som hører, sier jeg: Elsk fiendene deres, gjør godt mot dem som hater dere,

velsign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere.

Hvis noen slår deg på det ene kinnet, så vend også det andre til; og hvis noen tar kappen din, så nekt ikke å gi ham kjortelen også.

Gi til hver den som ber deg, og om noen tar det som er ditt, krev det ikke tilbake.

Og som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.

For hvis dere elsker dem som elsker dere, hvilken takk fortjener dere? For også syndere elsker dem som elsker dem.

Og hvis dere gjør vel mot dem som gjør vel mot dere, hvilken takk fortjener dere? For også syndere gjør det samme.

Og hvis dere låner til dem dere håper å få noe igjen av, hvilken takk fortjener dere? For også syndere låner til syndere for å få like mye igjen.

Men elsk fiendene deres, gjør godt og lån ut uten å håpe på noe igjen; og deres lønn skal være stor, og dere skal være den Høyestes barn, for han er god mot de utakknemlige og onde.

Vær derfor barmhjertige, likesom deres Far er barmhjertig.

Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt; fordøm ikke, for at dere ikke skal bli fordømt; tilgi, og dere skal bli tilgitt.

Gi, og dere skal få; et godt mål, presset, ristet og overfylt, skal mennesker gi i fanget deres. For med det samme mål dere måler med, skal det måles til dere igjen.

Han fortalte dem også en lignelse: Kan en blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i grøften?

En disippel er ikke over sin mester, men hver den som er utlært, skal være som sin mester.

Og hvorfor ser du splinten i din brors øye, men oppfatter ikke bjelken i ditt eget øye?

Eller hvordan kan du si til din bror: Bror, la meg ta ut splinten som er i ditt øye, når du selv ikke ser bjelken i ditt eget øye? Du hykler, ta først ut bjelken fra ditt eget øye, så vil du se klart nok til å ta ut splinten i din brors øye.

For et godt tre bærer ikke dårlig frukt, og et dårlig tre bærer ikke god frukt.

For hvert tre kjennes på sin egen frukt. For fra torner plukker man ikke fikener, og fra tornebusker plukker man ikke druer.

Et godt menneske bærer fram det gode fra sitt hjertes gode skatt, og et ondt menneske bærer fram det onde fra sitt hjertes onde skatt. For hans munn taler av hjertets overflod.

Og hvorfor kaller dere meg Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier?

Hver den som kommer til meg, hører ordene mine og gjør etter dem, jeg skal vise dere hvem han er lik.

Han er lik en mann som bygde et hus, gravde dypt og la grunnmuren på fjell; og når flommen kom og elven slo mot huset, kunne den ikke ryste det, fordi det var godt bygd.

Men den som hører og ikke gjør etter, er som en mann som bygget et hus på jorden uten grunnmur; når elven traff det, falt det straks sammen, og ødeleggelsen av det huset ble stor.