Verse 1
Og han dro videre derfra og kom til Judeas grenser på den andre siden av Jordan. Folk samlet seg igjen rundt ham, og etter sin sedvane underviste han dem på ny.
Verse 2
Noen fariseere kom til ham for å sette ham på prøve og spurte: 'Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin hustru?'
Verse 3
Han svarte dem og sa: 'Hva er det Moses har befalt dere?'
Verse 4
De sa: 'Moses tillot å skrive et skilsmissebrev og sende henne bort.'
Verse 5
Jesus sa da til dem: 'På grunn av deres hjertes hardhet skrev han denne forskriften for dere.'
Verse 6
Men fra begynnelsen av skapelsen skapte Gud dem til mann og kvinne.
Verse 7
Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru.
Verse 8
Og de to skal være ett kjød; dermed er de ikke lenger to, men ett kjød.
Verse 9
Det som altså Gud har sammenføyet, skal mennesket ikke skille.
Verse 10
Da de igjen var i huset, spurte disiplene ham om dette.
Verse 11
Han sa til dem: 'Hvis noen skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, begår han ekteskapsbrudd mot henne.'
Verse 12
Og hvis en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, begår hun ekteskapsbrudd.
Verse 13
Så brakte de små barn til ham, for at han skulle røre ved dem; men disiplene irettesatte dem som brakte dem.
Verse 14
Men da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: 'La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike er for slike som dem.'
Verse 15
Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, vil slett ikke komme inn i det.'
Verse 16
Og han tok dem opp i sine armer, la hendene på dem og velsignet dem.
Verse 17
Da han gikk videre på veien, kom en løpende, knelte foran ham og spurte: 'Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?'
Verse 18
Jesus sa til ham: 'Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, bare én, nemlig Gud.'
Verse 19
Du kjenner budene: Du skal ikke begå ekteskapsbrudd, du skal ikke drepe, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra, ære din far og din mor.'
Verse 20
Han svarte: 'Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.'
Verse 21
Jesus så på ham, elske ham og sa: 'En ting mangler du: Gå bort, selg alt du har, gi det til de fattige, og du skal ha en skatt i himmelen. Kom så, ta opp korset og følg meg.'
Verse 22
Men han ble trist over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han hadde mye gods.
Verse 23
Jesus så rundt seg og sa til disiplene sine: 'Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom, å komme inn i Guds rike!'
Verse 24
Disiplene ble forundret over hans ord. Men Jesus svarte igjen og sa til dem: 'Barn, hvor vanskelig det er for dem som stoler på rikdommer å komme inn i Guds rike!'
Verse 25
Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.
Verse 26
De ble da enda mer forskrekket og sa til hverandre: 'Hvem kan så bli frelst?'
Verse 27
Jesus så på dem og sa: 'For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For hos Gud er alle ting mulig.'
Verse 28
Da begynte Peter å si til ham: 'Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.'
Verse 29
Jesus svarte: 'Sannelig, jeg sier dere: Det er ingen som har forlatt hus, eller brødre, eller søstre, eller far, eller mor, eller barn, eller åker for min skyld og for evangeliets skyld,
Verse 30
uten at han skal få hundrefold tilbake nå i denne tiden hus, brødre, søstre, mødre, barn og åker, med forfølgelse; og i den kommende verden evig liv.
Verse 31
Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.'
Verse 32
De var nå på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forundret, og mens de fulgte ham, var de redde. Han tok igjen de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle hende med ham.
Verse 33
'Se, vi drar opp til Jerusalem, og Menneskesønnen blir overgitt til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene.'
Verse 34
De skal spotte ham, spytte på ham, piske ham og til slutt drepe ham. Men på den tredje dagen skal han oppstå.'
Verse 35
Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, kom til ham og sa: 'Mester, vi ønsker at du skal gjøre for oss det vi ber deg om.'
Verse 36
Han sa til dem: 'Hva ønsker dere at jeg skal gjøre for dere?'
Verse 37
De svarte: 'Gi oss å sitte, den ene ved din høyre hånd og den andre ved din venstre, i din herlighet.'
Verse 38
Men Jesus sa til dem: 'Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke av det beger jeg drikker? Eller døpes med den dåp jeg døpes med?'
Verse 39
De svarte ham: 'Det kan vi.' Jesus sa til dem: 'Ja, dere skal drikke av det beger jeg drikker, og dåpen jeg døpes med, skal dere døpes med.
Verse 40
Men å sitte ved min høyre eller venstre er ikke mitt å gi. Det skal gis til dem det er gjort i stand for.'
Verse 41
Da de ti hørte det, ble de misfornøyde med Jakob og Johannes.
Verse 42
Men Jesus kalte dem til seg og sa: 'Dere vet at de som regnes for å være herskere over hedningene, har makt over dem, og deres store har myndighet over dem.
Verse 43
Men blant dere skal det ikke være slik. Den som vil bli stor blant dere, skal være en tjener for dere.
Verse 44
Og den som vil være den fremste blant dere, skal være alles tjener.
Verse 45
For selv Menneskesønnen kom ikke for å la seg tjene, men for å tjene, og gi sitt liv som en løsepenge for mange.'
Verse 46
Så kom de til Jeriko. Da han dro ut av Jeriko sammen med disiplene sine og en stor mengde folk, satt den blinde Bartimeus, sønn av Timeus, ved veien og tigget.
Verse 47
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: 'Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!'
Verse 48
Mange ba ham være stille, men han ropte enda høyere: 'Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!'
Verse 49
Jesus stanset og sa at han skulle kalles til ham. De ropte på den blinde og sa til ham: 'Vær ved godt mot, stå opp! Han kaller på deg.'
Verse 50
Han kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus.
Verse 51
Jesus spurte ham: 'Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?' Den blinde svarte: 'Mester, jeg vil få synet igjen.'
Verse 52
Jesus sa til ham: 'Gå, din tro har frelst deg.' Straks fikk han synet igjen og fulgte Jesus på veien.