Etter to dager var det påskehøytiden, og de usyrede brøds høytid. Overprestene og de skriftlærde lette etter en måte å gripe ham med list og drepe ham.

Men de sa: Ikke på høytidsdagen, for at det ikke skal bli oppstand blant folket.

Og da han var i Betania, i huset til Simon den spedalske, mens han satt til bords, kom en kvinne med en alabasterkrukke med svært kostbar nardussalve. Hun brøt krukken og helte innholdet over hodet hans.

Men noen ble forarget og sa til hverandre: Hvorfor ble denne sløsingen med salven gjort?

For den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klagde på henne.

Men Jesus sa: La henne være; hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.

For de fattige har dere alltid hos dere, og når som helst kan dere gjøre godt mot dem, men meg har dere ikke alltid.

Hun har gjort det hun kunne: på forhånd har hun salvet kroppen min til begravelsen.

Sannelig, jeg sier dere: Hvor som helst evangeliet blir forkynt i hele verden, skal også det hun har gjort, nevnes til minne om henne.

Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til overprestene for å forråde ham til dem.

Og da de hørte det, ble de glade, og lovet å gi ham penger. Og han søkte en passende anledning til å forråde ham.

På den første dagen av de usyrede brøds høytid, da de slaktet påskelammet, sa disiplene hans til ham: Hvor vil du at vi skal gå og gjøre i stand, så du kan spise påskemåltidet?

Han sendte da to av disiplene sine og sa til dem: Gå inn i byen, og der vil dere møte en mann som bærer en vannkrukke. Følg ham.

Og hvor han går inn, skal dere si til husets herre: Mesteren sier, Hvor er rommet der jeg kan spise påskemåltidet med disiplene mine?

Han vil da vise dere en stor sal ovenpå, ferdig og utstyrt. Der skal dere gjøre alt klart for oss.

Disiplene gikk av sted, kom inn i byen, og fant det som han hadde sagt til dem, og de gjorde alt klart til påskemåltidet.

Om kvelden kom han med de tolv.

Og mens de satt og spiste, sa Jesus: Sannelig, jeg sier dere, en av dere som spiser med meg vil forråde meg.

Da begynte de å bli bedrøvet og sa, én etter én, til ham: Er det meg? Og en annen sa: Er det meg?

Han svarte og sa til dem: Det er en av de tolv, han som dypper med meg i fatet.

Menneskesønnen går bort, slik det er skrevet om ham, men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om det aldri var født.

Og mens de spiste, tok Jesus brød, velsignet det, brøt det og ga det til dem og sa: Ta, spis, dette er min kropp.

Så tok han begeret, takket, ga det til dem, og alle drakk av det.

Og han sa til dem: Dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange.

Sannelig, jeg sier dere: Jeg skal ikke mer drikke av vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny i Guds rike.

Og da de hadde sunget en salme, gikk de ut til Oljeberget.

Og Jesus sa til dem: I natt vil dere alle ta anstøt av meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene vil bli spredt.

Men etter at jeg har stått opp, vil jeg gå foran dere til Galilea.

Men Peter sa til ham: Om så alle tar anstøt, vil jeg ikke.

Da sa Jesus til ham: Sannelig, jeg sier deg, i dag, sågar i denne natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.

Men han talte enda mer bestemt: Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg i alle fall. Slik talte også alle de andre.

Og de kom til et sted som het Getsemane, og han sa til disiplene sine: Bli her mens jeg ber.

Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å bli forferdet og tynget av sorg.

Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk.

Han gikk litt lenger frem, falt til jorden, og ba at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.

Han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg; ta denne kalk fra meg! Men ikke hva jeg vil, men hva du vil.

Han kom tilbake og fant dem sovende og sa til Peter: Simon, sover du? Kunne du ikke våke én time?

Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er svakt.

Igjen gikk han bort og ba, talte de samme ordene.

Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.

Han kom tredje gang og sa til dem: Sov nå og hvil dere! Det er nok, timen er kommet; se, Menneskesønnen blir forrådt i synderes hender.

Reis dere, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.

Og med en gang, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk med sverd og stokker, sendt av overprestene, de skriftlærde og de eldste.

Den som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn, idet han sa: Den jeg kysser, han er det; grip ham og før ham bort under bevoktning.

Og så snart han kom, gikk han rett bort til Jesus, sa: Rabbi, rabbi! og kysset ham.

Da kastet de seg over ham og tok ham.

En av dem som sto der, dro sverdet, slo øret av tjeneren til ypperstepresten.

Jesus svarte og sa til dem: Er dere kommet ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe meg?

Daglig var jeg hos dere og lærte i tempelet, men dere grep meg ikke. Men skriftene må oppfylles.

Da forlot alle ham og flyktet.

Men en ung mann fulgte ham, kledd i et linklede over naken kropp. Ungmennene grep ham,

men han forlot linkledet og flyktet naken.

De førte Jesus til ypperstepresten, og der var alle overprestene, de eldste og de skriftlærde samlet.

Peter fulgte etter ham på avstand, helt inn i yppersteprestens gård. Der satt han med tjenerne og varmet seg ved ilden.

Overprestene og hele rådet søkte etter vitneforklaring mot Jesus for å få ham dømt til døden, men fant ingen.

Mange vitnet falskt mot ham, men deres vitneforklaringer stemte ikke overens.

Da stod noen frem og vitnet falskt mot ham og sa,

Vi hørte ham si: Jeg vil rive ned dette tempelet som er bygd med hender, og på tre dager bygge et annet som ikke er bygd med hender.

Men heller ikke da stemte vitneforklaringene overens.

Ypperstepresten reiste seg og spurte Jesus: Har du ikke noe å svare på det som disse vitner mot deg?

Men han tilbydde ingen svar. Igjen spurte ypperstepresten ham: Er du Messias, den Velsignedes Sønn?

Jesus svarte: Jeg er, og dere skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyene.

Da rev ypperstepresten sine klær og sa: Hva trenger vi flere vitner til nå?

Dere har hørt blasfemien. Hva mener dere? Alle erklærte ham skyldig til døden.

Noen begynte å spytte på ham, dekte over ansiktet hans, slo ham med knyttnevene og sa til ham: Profeter! Og vaktene slo ham med håndflatene.

Mens Peter var nede i gården, kom en av yppersteprestens tjenestejenter:

Da hun så Peter der han varmet seg, så hun nøye på ham og sa: Du var også med Jesus fra Nasaret.

Men han nektet og sa: Jeg vet ikke hva du snakker om. Og straks gikk han ut i forgården, og hanen gol.

Tjenestejenta så ham igjen og begynte å si til de som stod omkring: Denne mannen er en av dem.

Men han nektet igjen. Litt senere sa de som sto der, igjen til Peter: Sannelig, du er en av dem, for du er en galileer, og måten du snakker på røper deg.

Da begynte han å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke denne mannen dere snakker om.

I det samme gol hanen for andre gang. Da mintes Peter hva Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han brast i gråt.