På den tiden var det en svært stor mengde mennesker, og de hadde ingenting å spise. Jesus kalte disiplene sine til seg og sa til dem,

Jeg har medfølelse med folkemengden, for de har nå vært hos meg i tre dager og har ingenting å spise.

Hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de bryte sammen underveis, for mange av dem har kommet fra langt unna.

Disiplene svarte ham: Hvor kan noen få tak i nok brød til å mette disse her i ødemarken?

Han spurte dem: Hvor mange brød har dere? De sa: Syv.

Han ba folket sette seg på bakken, og han tok de syv brødene, takket, brøt dem, og ga dem til disiplene for å sette foran dem, og de satte dem foran folket.

De hadde også noen få små fisk, og han velsignet dem og sa at disse også skulle settes foran dem.

De spiste og ble mette, og de samlet opp syv kurver med stykkene som var til overs.

Det var omkring fire tusen mennesker som hadde spist, og han sendte dem bort.

Straks gikk han ombord i en båt med disiplene sine og dro til området Dalmanuta.

Fariseerne kom frem og begynte å diskutere med ham, og søkte å teste ham ved å be om et tegn fra himmelen.

Han sukket dypt i sin ånd og sa: Hvorfor søker denne generasjonen et tegn? Sannelig, jeg sier dere: Det skal ikke gis noe tegn til denne generasjonen.

Han forlot dem, gikk inn i båten igjen og dro over til den andre siden.

Disiplene hadde glemt å ta med brød, og de hadde bare ett brød med seg i båten.

Han advarte dem og sa: Pass dere, og vær på vakt mot surdeigen fra fariseerne og Herodes.

De diskuterte seg imellom og sa: Det er fordi vi ikke har brød.

Jesus visste det og sa til dem: Hvorfor diskuterer dere om at dere ikke har brød? Forstår dere ikke ennå? Er hjertet deres fortsatt hardt?

Har dere øyne, men ser ikke? Har dere ører, men hører ikke? Husker dere ikke?

Da jeg brøt de fem brødene blant de fem tusen, hvor mange kurver med rester tok dere opp? De svarte: Tolv.

Og da jeg brøt de syv brødene blant de fire tusen, hvor mange kurver med rester tok dere opp? De svarte: Syv.

Og han sa til dem: Hvordan kan det være at dere ikke forstår?

Han kom til Betsaida, og noen brakte en blind mann til ham og ba ham røre ved ham.

Han tok den blinde mannen ved hånden og førte ham ut av landsbyen; så spyttet han på øynene hans, la hendene på ham og spurte om han kunne se noe.

Mannen så opp og sa: Jeg ser mennesker gå rundt som om de var trær.

Da la han hendene på øynene hans igjen, og mannen fikk synet tilbake og så alt klart.

Jesus sendte ham hjem igjen og sa: Gå ikke inn i byen, og fortell det ikke til noen i byen.

Jesus og disiplene dro ut til landsbyene rundt Caesarea Filippi, og på veien spurte han disiplene sine: Hvem sier folk at jeg er?

De svarte: Døperen Johannes; men noen sier Elia, og andre, en av profetene.

Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte ham: Du er Messias.

Han påla dem strengt å ikke fortelle noen om ham.

Han begynte å lære dem at Menneskesønnen måtte lide mye, bli forkastet av de eldste, yppersteprestene og de skriftlærde, bli drept, og etter tre dager oppstå igjen.

Han talte tydelig om dette. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.

Men han snudde seg, så på disiplene, og irettesatte Peter og sa: Bort fra meg, Satan! For du har ikke sans for det som hører Gud til, men det som hører menneskene til.

Da kalte han folket til seg sammen med disiplene sine, og sa til dem: Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv, ta opp sitt kors og følge meg.

For den som vil redde sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal redde det.

Hva gagner det et menneske å vinne hele verden, men miste sin sjel?

Eller hva kan et menneske gi som vederlag for sin sjel?

Den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige generasjonen, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet med de hellige englene.