Verse 1
Og han sa til dem: Sannelig, jeg sier dere, det er noen her som står her, som ikke skal smake døden før de har sett Guds rike komme med makt.
Verse 2
Og etter seks dager tok Jesus med seg Peter, Jakob, og Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell for seg selv, og han ble forvandlet foran dem.
Verse 3
Hans klær ble skinnende, blendende hvite som snø, slik at ingen vasker på jorden kan gjøre dem så hvite.
Verse 4
Og de så Elia sammen med Moses, og de snakket med Jesus.
Verse 5
Peter tok til orde og sa til Jesus: Mester, det er godt at vi er her. La oss lage tre hytter: én for deg, én for Moses, og én for Elia.
Verse 6
For han visste ikke hva han skulle si, for de var veldig redde.
Verse 7
Og en sky kom og skygget over dem, og en røst kom ut av skyen og sa: Dette er min elskede Sønn. Hør ham.
Verse 8
Plutselig, når de så seg rundt, så de ikke lenger noen, bare Jesus alene med dem.
Verse 9
Og da de kom ned fra fjellet, befalte han dem å ikke fortelle noen hva de hadde sett før Menneskesønnen hadde stått opp fra de døde.
Verse 10
Og de holdt det for seg selv, og diskuterte innbyrdes hva det å stå opp fra de døde skulle bety.
Verse 11
Og de spurte ham: Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?
Verse 12
Han svarte og sa til dem: Elia kommer faktisk først og gjenoppretter alt. Og slik er det skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli forkastet.
Verse 13
Men jeg sier dere at Elia er kommet, og de har gjort med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.
Verse 14
Da de kom til disiplene, så han en stor mengde rundt dem, og de skriftlærde diskuterte med dem.
Verse 15
Og straks da folket så ham, ble de veldig forundret og løp til ham og hilste ham.
Verse 16
Og han spurte de skriftlærde: Hva diskuterer dere med dem?
Verse 17
En fra mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, som har en stum ånd.
Verse 18
Hvor enn ånden tar ham, rivetter den ham, og han skummer og skjærer tenner og blir stiv. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de kunne ikke.
Verse 19
Han svarte ham og sa: Å, vantro generasjon, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg.
Verse 20
De førte ham til Jesus, og straks han så ham, vred ånden seg voldsomt; gutten falt til jorden og rullet rundt mens han skummet.
Verse 21
Jesus spurte guttens far: Hvor lenge har dette pågått? Han svarte: Siden barndommen.
Verse 22
Mange ganger har den kastet ham i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss.
Verse 23
Jesus sa til ham: Hvis du kan tro, er alt mulig for den som tror.
Verse 24
Straks ropte guttens far og sa med tårer: Herre, jeg tror! Hjelp min vantro.
Verse 25
Når Jesus så at folket kom stormende til, refset han den urene ånden og sa: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg, kom ut av ham og gå aldri inn i ham igjen.
Verse 26
Den skrek og rev ham voldsomt og kom ut; gutten ble som død, slik at mange sa: Han er død.
Verse 27
Men Jesus tok ham i hånden og løftet ham opp, og han reiste seg.
Verse 28
Da de hadde kommet inn i huset, spurte disiplene ham privat: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
Verse 29
Han sa til dem: Dette slaget kan bare komme ut ved bønn og faste.
Verse 30
De gikk derfra og passerte gjennom Galilea, og han ønsket ikke at noen skulle vite om det.
Verse 31
For han lærte sine disipler og sa til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, de skal drepe ham, og etter at han er drept, skal han stå opp den tredje dag.
Verse 32
Men de forsto ikke dette ordet og var redde for å spørre ham.
Verse 33
Da de kom til Kapernaum og var inne i huset, spurte han dem: Hva diskuterte dere på veien?
Verse 34
Men de tidde, fordi de hadde diskutert hvem som skulle være den største blant dem.
Verse 35
Han satte seg, kalte de tolv til seg og sa: Hvis noen vil være først, skal han være den siste av alle og alles tjener.
Verse 36
Han tok et barn og satte det midt i blant dem. Når han hadde tatt det i armene, sa han til dem:
Verse 37
Den som tar imot et slikt barn i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke bare imot meg, men også ham som har sendt meg.
Verse 38
Johannes svarte ham og sa: Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og han følger ikke oss; og vi forbød ham fordi han ikke følger oss.
Verse 39
Men Jesus sa: Forby ham ikke, for det er ingen som gjør et under i mitt navn som raskt kan tale ille om meg.
Verse 40
Den som ikke er imot oss, er for oss.
Verse 41
For den som gir dere et krus vann å drikke i mitt navn fordi dere tilhører Kristus, sannelig, jeg sier dere, han skal ikke miste sin lønn.
Verse 42
Den som forleder en av disse små som tror på meg, er det bedre for ham at en kvernstein henges om hans hals, og han kastes i havet.
Verse 43
Hvis din hånd frister deg til synd, kutt den av. Det er bedre for deg å gå inn i livet som vanfør enn å ha begge hender og komme i helvete, i den ild som aldri slokkes,
Verse 44
hvor marken deres ikke dør, og ilden ikke slokkes.
Verse 45
Og hvis din fot frister deg til synd, kutt den av. Det er bedre for deg å gå haltende inn i livet enn å ha begge føtter og bli kastet i helvete, i den ild som aldri slokkes.
Verse 46
Hvor marken deres ikke dør, og ilden ikke slokkes.
Verse 47
Og hvis ditt øye frister deg til synd, riv det ut. Det er bedre for deg å gå med ett øye inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i helvetes ild,
Verse 48
Verse 49
Alle skal bli saltet med ild, og hvert offer skal bli saltet med salt.
Verse 50
Salt er godt; men hvis saltet mister sin smak, med hva skal dere da gi det smak? Ha salt i dere selv og lev i fred med hverandre.