Verse 1
På den tiden gikk Jesus gjennom kornåkrene på sabbatsdagen, og disiplene hans ble sultne og begynte å plukke aks og spise.
Verse 2
Da fariseerne så det, sa de til ham: "Se, disiplene dine gjør det som ikke er tillatt å gjøre på sabbatsdagen."
Verse 3
Men han sa til dem: "Har dere ikke lest hva David gjorde da han var sulten, og de som var med ham,
Verse 4
hvordan han gikk inn i Guds hus og spiste skuebrødene, som det ikke var lov for ham å spise, heller ikke for dem som var med ham, men bare for prestene?
Verse 5
Eller har dere ikke lest i loven hvordan prestene i tempelet vanhelliger sabbaten og likevel er uten skyld?
Verse 6
Men jeg sier dere: Her er en større enn tempelet.
Verse 7
Hadde dere visst hva dette betyr: 'Jeg vil ha barmhjertighet, ikke offer,' da ville dere ikke ha fordømt de uskyldige.
Verse 8
For Menneskesønnen er herre også over sabbaten.
Verse 9
Da han gikk derfra, kom han inn i synagogen deres.
Verse 10
Og se, der var en mann med en vissen hånd. De spurte ham: "Er det tillatt å helbrede på sabbatsdagen?" for å kunne anklage ham.
Verse 11
Og han sa til dem: "Hvilken mann blant dere som har en sau, vil ikke gripe den og dra den opp hvis den faller i en grøft på sabbatsdagen?
Verse 12
Hvor mye bedre er ikke et menneske enn en sau? Derfor er det tillatt å gjøre godt på sabbatsdagen."
Verse 13
Så sa han til mannen: "Rekk ut hånden din." Han rakte den ut, og den ble frisk som den andre.
Verse 14
Da gikk fariseerne ut og la råd om hvordan de kunne ødelegge ham.
Verse 15
Men Jesus visste det, og han dro bort derfra. Og mange fulgte ham, og han helbredet dem alle.
Verse 16
Og han ba dem om ikke å gjøre ham kjent.
Verse 17
Dette var for at det som var talt ved profeten Jesaja skulle bli oppfylt, som sier:
Verse 18
"Se, min tjener som jeg har utvalgt, min elskede, i hvem min sjel har glede. Jeg vil legge min ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningene.
Verse 19
Han skal ikke strides og ikke rope, og ingen skal høre hans røst i gatene.
Verse 20
Et knekket siv skal han ikke bryte av, og en rykende vek skal han ikke slokke, inntil han har ført retten til seier.
Verse 21
Og på hans navn skal hedningene sette sitt håp."
Verse 22
Da ble en mann som var besatt av en demon, blind og stum, ført til ham, og han helbredet ham, slik at den blinde og stumme både talte og så.
Verse 23
Og alle folket undret seg og sa: "Er ikke dette Davidssønnen?"
Verse 24
Men da fariseerne hørte det, sa de: "Denne mannen driver ikke ut demoner, uten ved Beelzebul, herskeren over demonene."
Verse 25
Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: "Hvert rike som er i strid med seg selv, legges øde, og hver by eller hus som er i strid med seg selv, kan ikke bestå.
Verse 26
Og hvis Satan driver ut Satan, er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da hans rike bestå?
Verse 27
Og hvis jeg driver ut demoner ved Beelzebul, hvem driver da deres sønner dem ut ved? Derfor skal de være dommere over dere.
Verse 28
Men hvis jeg driver ut demoner ved Guds Ånd, da er Guds rike kommet til dere.
Verse 29
Eller hvordan kan noen gå inn i en sterk manns hus og røve det uten først å binde den sterke mannen? Da kan han plyndre huset.
Verse 30
Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, sprer.
Verse 31
Derfor sier jeg dere: Hver synd og bespottelse skal bli tilgitt mennesker, men bespottelse mot Ånden skal ikke bli tilgitt.
Verse 32
Og den som taler et ord mot Menneskesønnen, det skal bli tilgitt ham. Men den som taler mot Den hellige ånd, det skal ikke bli tilgitt ham, verken i denne verden eller i den kommende.
Verse 33
Få gjerne treet godt, så blir frukten også god, eller få treet dårlig, så blir frukten også dårlig. For treet kjennes på frukten.
Verse 34
Ormeyngel, hvordan kan dere som er onde, tale gode ting? For det hjertet er fullt av, taler jo munnen.
Verse 35
Det gode menneske bærer fram gode ting fra sitt gode forråd, og det onde menneske bærer fram onde ting fra sitt onde forråd.
Verse 36
Men jeg sier dere, at for hvert unyttig ord menneskene taler, skal de svare på dommens dag.
Verse 37
For ved dine ord skal du bli kjent rettferdig, og ved dine ord skal du bli fordømt."
Verse 38
Da svarte noen av de skriftlærde og fariseerne: "Mester, vi ønsker å se et tegn fra deg."
Verse 39
Men han svarte dem: "En ond og utro slekt søker tegn, men intet tegn skal bli gitt den, bortsett fra profeten Jonas' tegn.
Verse 40
For likesom Jonas var tre dager og tre netter i bukens mage, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.
Verse 41
Mennene fra Ninive skal reise seg sammen med denne slekten under dommen og fordømme den, for de omvendte seg ved Jonas' forkynnelse, og se, her er en som er mer enn Jonas.
Verse 42
Dronningen fra sør skal stå opp sammen med denne slekten under dommen og fordømme den, for hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom, og se, her er en som er mer enn Salomo.
Verse 43
Når den urene ånden har gått ut av et menneske, vandrer den gjennom tørre steder og søker hvile, men finner ingen.
Verse 44
Da sier den: 'Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg kom fra.' Og når den kommer, finner den det ledig, feid og pyntet.
Verse 45
Så går den og tar med seg syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første. Slik skal det også være for denne onde slekten."
Verse 46
Mens han ennå snakket til folket, sto moren hans og brødrene hans utenfor og ønsket å snakke med ham.
Verse 47
Da sa en til ham: "Se, din mor og dine brødre står utenfor og ønsker å snakke med deg."
Verse 48
Men han svarte og sa til den som sa det: "Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?"
Verse 49
Og han strakte ut hånden mot disiplene sine og sa: "Se, her er min mor og mine brødre!
Verse 50
For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror, søster og mor."