Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen.

Store folkemengder samlet seg omkring ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg, mens hele folkemengden stod langs stranden.

Han talte mye til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.

Og mens han sådde, falt noe korn på veien, og fuglene kom og spiste det opp.

Noe falt på steingrunn, der det var lite jord, og det skjøt raskt opp fordi jorden var grunn.

Men da solen steg opp, ble det svidd og visnet, fordi det ikke hadde rot.

Noe falt blant torner; tornene vokste opp og kvalte det.

Men noe falt i god jord, og det bar frukt, hundrefold, sekstifold og trettifold.

Den som har ører å høre med, hør.

Disiplene kom til ham og spurte: Hvorfor taler du til dem i lignelser?

Han svarte dem: Dere er det gitt å forstå himmelrikets mysterier, men til dem er det ikke gitt.

Den som har, han skal få, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, fra ham skal også det han har bli tatt.

Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser, men ser ikke, og de hører, men hører ikke, og de forstår ikke.

Hos dem blir Jesajas' profeti oppfylt, som sier: Dere skal høre og høre, men ikke forstå; dere skal se og se, men ikke skjønne.

For dette folkets hjerte er blitt sløvt; de hører tungt med ørene og har lukket øynene, så de ikke skulle se med øynene, høre med ørene, forstå med hjertet og vende om, så jeg kunne helbrede dem.

Men salige er øynene deres, for de ser, og ørene deres, for de hører.

For sannelig, jeg sier dere, mange profeter og rettferdige har ønsket å se det dere ser, men har ikke fått se det, og å høre det dere hører, men har ikke fått høre det.

Så hør da lignelsen om såmannen.

Når noen hører ordet om riket, men ikke forstår det, kommer Den onde og røver bort det som er sådd i hjertet hans; dette er den som ble sådd ved veien.

Det som ble sådd på steingrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede;

men han har ikke rot i seg selv, og holder bare ut en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.

Det som ble sådd blant torner, det er den som hører ordet, men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så han blir uten frukt.

Men det som ble sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det, og som bærer frukt, en hundrefold, en sekstifold og en trettifold.

En annen lignelse la han frem for dem og sa: Himmelriket er å ligne med en mann som sådde god såkorn i åkeren sin.

Mens folkene sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.

Da kornet kom opp og satte aks, kom også ugresset til syne.

Tjenerne til husbonden kom og sa til ham: Herre, har du ikke sådd godt såkorn i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra?

Han svarte dem: En fiende har gjort dette. Tjenerne sa til ham: Vil du da at vi skal gå og luke det opp?

Men han sa: Nei, for når dere luker opp ugresset, kan dere også komme til å rykke opp hveten med det.

La dem begge vokse sammen til høsten. Når tiden er inne for å høste, vil jeg si til høstfolkene: Samle først ugresset, bind det i bunter for å brenne det, men saml hveten i låven min.

En annen lignelse la han frem for dem og sa: Himmelriket er som et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.

Det er mindre enn alle andre frø, men når det vokser opp, er det større enn enn alle planter og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene.

Han fortalte dem enda en lignelse: Himmelriket er som en surdeig som en kvinne tok og la inni tre mål mel til hele deigen ble syrnet.

Alt dette talte Jesus til folket ved hjelp av lignelser. Uten en lignelse talte han ikke til dem;

slik skulle det oppfylles som var sagt ved profeten: Jeg vil åpne min munn med lignelser, jeg vil forkynne ting som har vært skjult siden verdens grunnleggelse.

Deretter lot Jesus folkemengden gå og gikk inn i huset. Disiplene kom til ham og sa: Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren.

Han svarte: Den som sår den gode sæden, er Menneskesønnen.

Åkeren er verden. Den gode sæden er rikets barn, men ugresset er de ondes barn.

Fienden som sådde det, er djevelen. Høsten er verdens ende, og høstfolkene er englene.

Slik som ugresset samles og brennes i ilden, slik skal det skje ved verdens ende.

Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal samle ut av hans rike alt som fører til fall og de som gjør urett.

De skal kaste dem i ildovnen, der skal de gråte og skjære tenner.

Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører å høre med, hør.

Himmelriket er også som en skatt gjemt i en åker, en skatt som en mann fant og gjemte igjen. I sin glede gikk han og solgte alt han eide og kjøpte åkeren.

Igjen er himmelriket lik en kjøpmann som søkte etter vakre perler.

Da han fant én meget kostbar perle, gikk han bort og solgte alt det han hadde og kjøpte den.

Igjen er himmelriket lik et garn som ble kastet i sjøen og samlet fisk av alle slag.

Da det ble fullt, dro de det opp på stranden. De satte seg ned, samlet de gode i kar, men kastet de dårlige ut.

Slik skal det være ved verdens ende. Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige.

Og de skal kaste dem i ildovnen, der skal de gråte og skjære tenner.

Jesus sa til dem: Har dere forstått alt dette? De svarte: Ja, Herre.

Da sa han til dem: Derfor er hver skriftlærd som er blitt undervist om himmelriket, lik en husholder som tar frem nye og gamle ting fra sitt lager.

Da Jesus hadde avsluttet disse lignelsene, dro han derfra.

Han kom til hjembyen sin og lærte folket i synagogen deras, og de ble slått av undring og sa: Hvor har han fått denne visdommen og kraftige gjerninger fra?

Er ikke dette tømmermannens sønn? Heter ikke moren hans Maria? Og hans brødre, Jakob, Josef, Simon og Judas?

Og søstrene hans, er de ikke alle her hos oss? Hvor har han da alt dette fra?

De tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: En profet blir ikke ringeaktet andre steder enn i sitt hjemland og i sitt eget hus.

Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der på grunn av deres vantro.