Verse 1
På den tiden hørte Herodes landsfyrsten om ryktet om Jesus.
Verse 2
Og han sa til sine tjenere: Dette er Johannes Døperen; han har reist seg fra de døde; derfor utfører han slike mektige gjerninger.
Verse 3
For Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham, og satt ham i fengsel for Herodias' skyld, hans bror Filipps kone.
Verse 4
For Johannes hadde sagt til ham: Det er ikke tillatt for deg å ha henne.
Verse 5
Og selv om han ønsket å drepe ham, fryktet han folkemengden, fordi de regnet Johannes som en profet.
Verse 6
Men da Herodes hadde fødselsdag, danset Herodias' datter foran dem, og hun behaget Herodes.
Verse 7
Derfor lovet han med ed å gi henne hva hun enn ba om.
Verse 8
Og hun, som på forhånd hadde blitt instruert av sin mor, sa: Gi meg hodet til Johannes Døperen på et fat her.
Verse 9
Kongen ble bedrøvet, men for edens skyld, og for de som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis til henne.
Verse 10
Og han sendte folk og halshugget Johannes i fengselet.
Verse 11
Og hodet hans ble brakt på et fat og gitt til jenta, og hun brakte det til sin mor.
Verse 12
Og hans disipler kom og tok opp kroppen hans og begravde den, og gikk og fortalte Jesus.
Verse 13
Da Jesus hørte dette, dro han derfra i båt til et øde sted for seg selv. Og da folket fikk vite det, fulgte de etter ham til fots fra byene.
Verse 14
Jesus gikk ut og så en stor folkemengde, og han fikk medfølelse med dem og helbredet de syke blant dem.
Verse 15
Da det ble kveld, kom hans disipler til ham og sa: Dette er et øde sted, og tiden er nå gått forbi; send folkemengden bort, så de kan dra til landsbyene og kjøpe seg mat.
Verse 16
Men Jesus sa til dem: De trenger ikke å dra bort; gi dere dem noe å spise.
Verse 17
De sa til ham: Vi har her bare fem brød og to fisker.
Verse 18
Han sa: Ta dem hit til meg.
Verse 19
Og han befalte folkemengden å sette seg ned på gresset, og han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, velsignet dem og brøt dem, og ga brødene til sine disipler, og disiplene ga dem til folkemengden.
Verse 20
Og de spiste alle og ble mette, og de samlet opp tolv kurver fulle av de overskudde bitene.
Verse 21
Og de som hadde spist var omtrent fem tusen menn, i tillegg til kvinner og barn.
Verse 22
Straks etterpå presset Jesus disiplene sine til å gå ombord i en båt og dra i forveien til den andre siden mens han sendte folkemassene bort.
Verse 23
Og etter at han hadde sendt folkemassene bort, gikk han opp på fjellet for å be for seg selv. Da kvelden kom, var han alene der.
Verse 24
Men båten var nå midt ute på sjøen, kastet rundt av bølgene, for vinden var imot.
Verse 25
Og i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på vannet.
Verse 26
Og da disiplene så ham gå på vannet, ble de skremt og sa: Det er et spøkelse; og de skrek ut av frykt.
Verse 27
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot, det er jeg; frykt ikke.
Verse 28
Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, la meg komme til deg på vannet.
Verse 29
Han sa: Kom. Og da Peter kom ut av båten, gikk han på vannet for å komme til Jesus.
Verse 30
Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og begynte å synke, og ropte: Herre, frels meg.
Verse 31
Straks strekte Jesus ut hånden sin og grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
Verse 32
Og da de kom inn i båten, la vinden seg.
Verse 33
Da kom de som var i båten og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
Verse 34
Og da de hadde krysset over, kom de til land ved Gennesaret.
Verse 35
Og da mennene på dette stedet kjente ham igjen, sendte de bud rundt om i hele den omliggende regionen og brakte til ham alle som var syke.
Verse 36
Og de ba ham om at de bare måtte få røre ved kanten av hans kappe, og alle som rørte ved den ble fullkomment helbredet.