Da kom noen skriftlærde og fariseere fra Jerusalem til Jesus og sa:

Hvorfor bryter disiplene dine de gamles tradisjoner? For de vasker ikke hendene sine når de spiser brød.

Men han svarte og sa til dem: Hvorfor bryter også dere Guds bud for deres tradisjons skyld?

For Gud har befalt: 'Hedre din far og din mor'; og: 'Den som forbanner sin far eller sin mor, skal dø.'

Men dere sier: 'Den som sier til sin far eller sin mor: Det er en gave, uansett hva du kunne hatt nytte av meg.'

Han behøver ikke å hedre sin far eller sin mor. Slik har dere gjort Guds bud til intet ved deres tradisjon.

Hyklere, Esaias profeterte rett om dere da han sa:

Dette folket nærmer seg meg med sin munn og ærer meg med sine lepper, men deres hjerte er langt borte fra meg.

Men forgjeves dyrker de meg, idet de lærer menneskebud som læresetninger.

Og han kalte folket til seg og sa til dem: Hør og forstå:

Det er ikke det som går inn i munnen som gjør et menneske urent; men det som kommer ut av munnen, det gjør et menneske urent.

Da kom disiplene til ham og sa: Vet du at fariseerne ble støtt da de hørte dette ordet?

Men han svarte og sa: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med rot.

La dem være: de er blinde veiledere for blinde. Om en blind leder en blind, faller begge i grøften.

Da svarte Peter og sa til ham: Forklar oss denne lignelsen.

Jesus sa: Er dere også enda uten forstand?

Forstår dere ikke at alt som går inn i munnen, går ned i magen og ut igjen?

Men det som kommer ut av munnen, kommer fra hjertet, og dette gjør et menneske urent.

For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, bespottelser.

Disse tingene gjør et menneske urent, men å spise med uvaskede hender gjør ikke et menneske urent.

Så dro Jesus derfra og trakk seg tilbake til området rundt Tyrus og Sidon.

Og se, en kanaaneisk kvinne fra de traktene kom og ropte, Herre, Davids sønn, hjelp meg! Min datter er hardt plaget av en ond ånd.

Men han svarte henne ikke et ord. Hans disipler kom og ba ham, Send henne bort, for hun roper etter oss.

Men han svarte og sa: Jeg er ikke sendt til andre enn de tapte får av Israels hus.

Men hun kom og tilba ham og sa: Herre, hjelp meg.

Han svarte og sa: Det er ikke riktig å ta barnas brød og gi det til hundene.

Men hun sa: Det er sant, Herre, men selv hundene eter smulene som faller fra deres herrers bord.

Da svarte Jesus henne: Kvinne, din tro er stor; det bli som du vil! Og datteren hennes ble helbredet fra samme stund.

Jesus dro derfra og kom nær ved Galileas sjø, og han gikk opp i fjellet og satte seg der.

Og store folkemengder kom til ham, med seg hadde de lamme, blinde, stumme, vansirede og mange andre, og de la dem ned ved Jesu føtter; og han helbredet dem.

Så folkemengden undret seg da de så de stumme tale, de vansirede bli helbredet, de lamme gå og de blinde se. Og de priste Israels Gud.

Jesus kalte disiplene sine til seg og sa: Jeg har medlidenhet med folkemengden, for de har vært hos meg nå i tre dager og har ingenting å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne bort, for at de ikke skal bli utmattet på veien.

Disiplene sa til ham: Hvor kan vi få så mye brød i ødemarken at vi kan mette så mange mennesker?

Jesus sa til dem: Hvor mange brød har dere? Og de sa: Syv, og noen få småfisker.

Han ba folkemengden sette seg ned på bakken.

Så tok han de syv brødene og fiskene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem til folket.

Alle spiste og ble mette; og de samlet sammen restene som var til overs, syv kurver fullt.

De som spiste, var fire tusen menn, foruten kvinner og barn.

Så sendte han folkemengden bort, gikk om bord i båten og kom til områdene ved Magdala.