Verse 1
Himmelriket er lignende en husfar som tidlig om morgenen gikk ut for å leie arbeidere til sin vingård.
Verse 2
Da han hadde avtalt med arbeiderne om en dagslønn på en denar, sendte han dem inn i vingården sin.
Verse 3
Omkring tredje time gikk han ut og så andre stå ledige på torget,
Verse 4
og han sa til dem: Gå også dere inn i vingården, og jeg vil gi dere det som er rettferdig. Og de gikk av sted.
Verse 5
Igjen gikk han ut omkring sjette og niende time, og gjorde det samme.
Verse 6
Omkring ellevte time gikk han ut og fant andre som sto ledige, og han sa til dem: Hvorfor står dere her hele dagen uten å gjøre noe?
Verse 7
De svarte ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere inn i vingården, og det som er rettferdig, skal dere få.
Verse 8
Da kvelden kom, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall inn arbeiderne og gi dem lønnen, begynn med de siste og slutt med de første.
Verse 9
Da de som var leid omkring ellevte time kom, fikk de hver en denar.
Verse 10
Da de første kom, trodde de at de skulle få mer, men de fikk også hver en denar.
Verse 11
Da de hadde mottatt den, klaget de over husfar.
Verse 12
De sa: Disse siste har kun arbeidet én time, og du har gjort dem lik oss som har båret dagens byrde og hete.
Verse 13
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Var vi ikke enige om en denar?
Verse 14
Ta det som er ditt, og gå din vei. Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
Verse 15
Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt eget det jeg vil? Ser du med onde øyne på at jeg er god?
Verse 16
Slik skal de siste bli de første, og de første de siste. For mange er kalt, men få er utvalgt.
Verse 17
Og mens Jesus gikk opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side på veien og sa til dem:
Verse 18
Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli forrådt til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden.
Verse 19
Og de skal overgi ham til hedningene for å bli spottet, pisket og korsfestet, og på den tredje dagen skal han oppstå igjen.
Verse 20
Da kom moren til Sebedeus' sønner til ham med sine sønner, bøyde seg for ham og ba om noe fra ham.
Verse 21
Han spurte henne: Hva ønsker du? Hun sa til ham: Gi at disse mine to sønner kan sitte, den ene ved din høyre hånd og den andre ved din venstre, i ditt rike.
Verse 22
Men Jesus svarte og sa: Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret jeg skal drikke, og bli døpt med den dåpen jeg blir døpt med? De sa til ham: Det kan vi.
Verse 23
Han sa til dem: Dere skal drikke av mitt beger, og bli døpt med den dåpen jeg blir døpt med. Men å sitte ved min høyre og venstre hånd er ikke min å gi, men det vil bli gitt til dem det er forberedt av min Far.
Verse 24
Da de ti hørte dette, ble de harme på de to brødrene.
Verse 25
Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere vet at fyrstene blant hedningene hersker over dem, og de store utøver makt over dem.
Verse 26
Slik skal det ikke være blant dere, men den som ønsker å bli stor blant dere, skal være deres tjener,
Verse 27
og den som vil være den første blant dere, skal være deres tjener.
Verse 28
Slik Menneskesønnen ikke kom for å bli tjent, men for å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.
Verse 29
Da de dro ut fra Jeriko, fulgte en stor mengde ham.
Verse 30
Og se, to blinde satt ved veikanten. Da de hørte at Jesus gikk forbi, ropte de og sa: Ha medlidenhet med oss, Herre, du Davids sønn!
Verse 31
Folkemengden irettesatte dem fordi de skulle tie stille, men de ropte enda høyere og sa: Ha medlidenhet med oss, Herre, du Davids sønn!
Verse 32
Jesus stanset, kalte dem til seg og sa: Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?
Verse 33
De sa til ham: Herre, at øynene våre må bli åpnet.
Verse 34
Jesus fikk medfølelse med dem, rørte ved øynene deres, og straks fikk de synet igjen, og de fulgte ham.