Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted.

Han sa til dem: Gå til landsbyen rett fremfor dere, der vil dere straks finne et esel bundet og en fole med henne. Løs dem og før dem til meg.

Og dersom noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem, og straks vil de sende dem.

Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som var sagt ved profeten:

Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk og sittende på et esel, på en fole, en eselfolesunge.

Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde befalt dem.

De hentet eselet og folen, la klærne sine på dem, og han satte seg på dem.

En veldig folkemengde bredte kappene sine på veien, andre kuttet grener fra trærne og strødde dem på veien.

Og folkemengdene som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!

Da han kom inn i Jerusalem, var hele byen i opprør og spurte: Hvem er dette?

Folkemengden svarte: Dette er Jesus, profeten fra Nasaret i Galilea.

Jesus gikk inn i tempelet og drev ut alle som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker.

Og han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule.

Blinde og lamme kom til ham i tempelet, og han helbredet dem.

Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de underfulle tingene han gjorde, og barna som ropte i tempelet og sa: Hosianna, Davids sønn!, ble de forarget

og sa til ham: Hører du hva disse sier? Jesus sa til dem: Ja, har dere aldri lest, Fra barns og spedbarns munn har du beredt deg lovsang?

Og han forlot dem og dro ut av byen til Betania, hvor han overnattet.

Tidlig om morgenen, på vei tilbake til byen, ble han sulten.

Da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke annet enn blader. Han sa til treet: Aldri mer skal det vokse frukt på deg! Og straks visnet treet.

Da disiplene så det, undret de seg og sa: Hvordan kunne fikentreet visne så brått?

Jesus svarte dem: Sannelig sier jeg dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare gjøre det som ble gjort med fikentreet, men også om dere sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet!, så skal det skje.

Og alt dere ber om i bønn, med tro, skal dere få.

Da han kom inn i tempelet, kom yppersteprestene og folkets eldste til ham mens han underviste og spurte: Med hvilken myndighet gjør du disse tingene? Og hvem har gitt deg denne myndigheten?

Jesus svarte dem: Jeg vil også stille dere et spørsmål. Hvis dere svarer meg, skal jeg fortelle dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.

Johannes' dåp, hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker? De begynte å resonere med hverandre: Hvis vi sier: Fra himmelen, vil han si til oss: Hvorfor trodde dere ham da ikke?

Men hvis vi sier: Fra mennesker, frykter vi folket, for alle holder Johannes for en profet.

Så svarte de Jesus: Vi vet ikke. Han sa til dem: Så sier heller ikke jeg med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene.

Men hva synes dere? En mann hadde to sønner; han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.

Han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han og gikk.

Mannen gikk til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: Jeg går, herre. Men han gikk ikke.

Hvem av de to gjorde det faren ville? De svarte: Den første. Jesus sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Tollerne og skjøgene går inn i Guds rike før dere.

For Johannes kom til dere på rettferdighetens vei, og dere trodde ham ikke. Men tollerne og skjøgene trodde ham, og dere, som så dette, angret ikke senere, så dere trodde ham.

Hør en annen lignelse: En mann plantet en vingård, satte gjerde rundt den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn, og leide den ut til noen vinbønder. Så dro han ut på reise.

Da tiden kom for vinhøsten, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å ta imot sin del av avlingen.

Men vinbøndene grep tjenerne hans, slo en, drepte en annen og steinet en tredje.

Så sendte han andre tjenere, flere enn første gang, men de gjorde det samme med dem.

Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil respektere sønnen min.

Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så kan vi få arven hans.

De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.

Når så vingårdens herre kommer, hva skal han gjøre med vinbøndene?

De svarte: Han skal slå disse onde mennene grundig i hjel og leie ut vingården til andre vinbønder som vil gi ham avlingen i rett tid.

Jesus sa til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Den steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnesteinen. Dette er Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne?

Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer rikets frukter.

Den som faller over denne steinen, skal knuses, men den som steinen faller på, skal bli smadret.

Da yppersteprestene og fariseerne hørte liknelsene hans, skjønte de at han talte om dem.

Men de våget ikke å gripe ham, for de fryktet folkemengden, fordi de anså ham som en profet.