Og Jesus svarte og talte til dem igjen i lignelser og sa,

Himmelriket kan sammenlignes med en konge som gjorde i stand et bryllup for sin sønn.

Han sendte ut sine tjenere for å kalle de innbudne til bryllupet, men de ville ikke komme.

Igjen sendte han andre tjenere og sa: Fortell de innbudne, Se, jeg har forberedt mitt måltid: oksene og fedekalvene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet.

Men de brydde seg ikke om det og gikk hver til sitt, en til sin gård, en annen til sine forretninger.

De andre tok tak i tjenerne, mishandlet dem og drepte dem.

Men da kongen hørte det, ble han vred, og han sendte ut sine hærer, utryddet disse morderne og brente byen deres.

Så sa han til sine tjenere: Bryllupet er klart, men de innbudne var ikke verdige.

Gå derfor ut på veiene og innby så mange dere finner til bryllupet.

Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble fullt av gjester.

Da kongen kom inn for å se på gjestene, så han en mann som ikke var kledd i bryllupsklær.

Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn hit uten bryllupsklær? Men han ble målløs.

Deretter sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter, ta ham bort og kast ham ut i mørket utenfor; der skal det være gråt og tenners gnissel.

For mange er kalt, men få er utvalgt.

Deretter gikk fariseerne og rådslaget om hvordan de kunne fange ham i ord.

De sendte til ham sine disipler sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, uten å bry deg om hva folk mener, for du ser ikke på menneskets ytre.

Fortell oss derfor hva du mener: Er det lovlig å yte keiseren skatt, eller ikke?

Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister dere meg, dere hyklere?

Vis meg mynten som brukes til skatten. De ga ham en denar.

Han spurte dem: Hvis bilde og inskripsjon er dette?

De svarte: Keiserens. Da sa han til dem: Gi derfor keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.

Da de hørte dette, undret de seg og forlot ham og gikk sin vei.

Samme dag kom saddukeerne til ham, de som sier at det ikke er noen oppstandelse, og de spurte ham,

Mester, Moses sa: Hvis en mann dør uten å ha barn, skal hans bror gifte seg med enken og sikre sin bror avkom.

Nå var det hos oss sju brødre. Den første giftet seg og døde uten å etterlate seg barn, og etterlot sin kone til broren.

På samme måte den andre og den tredje, og til slutt alle de syv.

Til slutt døde også kvinnen.

I oppstandelsen, hvem av de syv skal hun være kone for? For alle har hatt henne.

Jesus svarte og sa til dem: Dere tar feil, fordi dere ikke forstår skriftene eller Guds kraft.

For i oppstandelsen gifter de seg verken eller blir giftet bort, men er som Guds engler i himmelen.

Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere ikke lest hva Gud har sagt til dere:

Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud? Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes.

Da folket hørte dette, ble de overrasket over hans lære.

Men da fariseerne hørte at han hadde fått saddukeerne til å tie, samlet de seg.

En av dem, en lovkyndig, stilte et spørsmål for å sette ham på prøve og sa:

Mester, hvilket er det største budet i loven?

Jesus svarte: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele ditt sinn.

Dette er det første og største budet.

Det andre, som er likt med dette, er: Du skal elske din neste som deg selv.

På disse to budene henger hele loven og profetene.

Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem

Hva mener dere om Kristus? Hvis sønn er han? De sa til ham: Davids sønn.

Han sa til dem: Hvordan kan da David i Ånden kalle ham Herre, og si:

Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg har lagt dine fiender som en skammel for dine føtter.

Hvis David kaller ham Herre, hvordan kan han da være hans sønn?

Ingen kunne svare ham et ord, og fra den dag våget ingen å stille ham flere spørsmål.