Da Jesus hadde avsluttet alle disse ord, sa han til disiplene sine,

Dere vet at om to dager er det påskehøytid, og Menneskesønnen skal bli forrådt for å bli korsfestet.

Da samlet overprestene, de skriftlærde og folkets eldste seg i palasset til ypperstepresten, som het Kaifas,

og rådslo om hvordan de kunne få tatt Jesus ved list og drepe ham.

Men de sa: Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.

Mens Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,

kom det en kvinne til ham med en alabasterkrukke med en svært verdifull salve, og hun helte den ut over hodet hans mens han satt til bords.

Da disiplene så det, ble de indignerte og sa: Hvorfor sløse slik med denne salven?

Denne salven kunne blitt solgt for mye, og pengene kunne blitt gitt til de fattige.

Da forstod Jesus det og sa til dem: Hvorfor plager dere kvinnen? Hun har gjort en god gjerning for meg.

For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.

Når hun helte denne salven på kroppen min, gjorde hun det for min begravelse.

Sannelig sier jeg dere: Overalt der dette evangeliet blir forkynt i hele verden, skal også det hun gjorde bli fortalt til minne om henne.

Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til overprestene,

og sa: Hva vil dere gi meg hvis jeg overgir ham til dere? Og de ble enige med ham om tretti sølvpenger.

Fra da av søkte han etter en anledning til å forråde ham.

På den første dag av de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa: Hvor vil du at vi skal forberede at du kan ete påskemåltidet?

Han sa: Gå inn i byen til en mann, og si til ham: Mesteren sier, Min tid er nær; jeg vil holde påskemåltidet i ditt hus med mine disipler.

Og disiplene gjorde som Jesus hadde befalt dem, og de forberedte påskemåltidet.

Da kvelden var kommet, satte han seg til bords med de tolv.

Mens de spiste, sa han: Sannelig sier jeg dere, en av dere skal forråde meg.

De ble meget bedrøvede, og begynte én etter én å si til ham: Herre, er det meg?

Han svarte og sa: Den som dypper hånden sin med meg i fatet, han skal forråde meg.

Menneskesønnen går bort slik som det er skrevet om ham, men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det ville vært bedre for det mennesket om han aldri hadde blitt født.

Da svarte Judas, han som forrådte ham, og sa: Rabbi, er det meg? Han sa til ham: Du har sagt det.

Mens de spiste, tok Jesus et brød, ba takkebønn, brøt det, ga det til disiplene og sa: Ta, et; dette er mitt legeme.

Han tok også et beger, takket, ga det til dem og sa: Drikk av det, alle sammen;

for dette er mitt blod, paktens blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.

Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vinranken før den dag jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.

Etter at de hadde sunget salmen, gikk de ut til Oljeberget.

Da sa Jesus til dem: I natt vil dere alle ta anstøt av meg, for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene i flokken skal spres.

Men etter at jeg er oppstanden, vil jeg gå i forveien for dere til Galilea.

Peter svarte og sa til ham: Om så alle tar anstøt av deg, vil jeg aldri ta anstøt.

Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.

Peter sa til ham: Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg. Det samme sa også alle disiplene.

Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sitt her mens jeg går dit bort og ber.

Han tok med seg Peter og de to Sebedeussønnene, og han begynte å bli sorgfull og vemodig.

Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, inntil døden. Bli her og våk med meg.

Han gikk litt lenger bort, falt på ansiktet og ba: Min Far, hvis det er mulig, la denne kalk gå meg forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil.

Da kom han tilbake til disiplene og fant dem sovende. Han sa til Peter: Kunne dere ikke våke med meg en time?

Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er veik.

På nytt gikk han bort og ba: Min Far, hvis denne kalk ikke kan gå forbi meg uten at jeg må drikke den, la din vilje skje!

Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.

Så forlot han dem igjen og gikk bort og ba for tredje gang med de samme ordene.

Da kom han til disiplene og sa til dem: Sover dere fremdeles og hviler? Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir forrådt i synderes hender.

Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg er nær.

Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk med sverd og klubber, utsendt av overprestene og folkets eldste.

Han som forrådte ham, hadde avtalt et tegn med dem og sagt: Han som jeg kysser, er det: Grip ham.

Straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, mester! Og han kysset ham.

Jesus sa til ham: Venn, gjør det du er kommet for å gjøre! Da kom de fram, grep Jesus og arresterte ham.

Og se, en av dem som var med Jesus, rakte ut hånden, trakk sverdet sitt og hogg av øret på yppersteprestens tjener.

Da sa Jesus til ham: Stikk sverdet på plass igjen! For alle som griper til sverd, skal falle for sverd.

Tror du ikke jeg nå kan be min Far om at han sender meg mer enn tolv legioner engler?

Hvordan skulle da skriftene bli oppfylt, som sier at dette må skje?

På den tiden sa Jesus til hordene: Er dere kommet ut mot meg som mot en røver med sverd og klubber for å gripe meg? Daglig satt jeg i tempelet og underviste, og dere tok meg ikke.

Men alt dette skjedde for at profetenes skrifter skulle oppfylles. Da forlot alle disiplene ham og flyktet.

De som hadde grepet Jesus, førte ham til Kaifas, ypperstepresten, der de skriftlærde og de eldste var samlet.

Peter fulgte ham på avstand, helt til yppersteprestens gård, gikk inn og satte seg med tjenerne for å se hva utfallet ville bli.

Overprestene og hele rådet lette etter falske vitner mot Jesus for å dømme ham til døden.

Men de fant ingen, selv om mange falske vitner kom fram. Til slutt kom to fram,

og de sa: Denne mannen sa: Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.

Da reiste ypperstepresten seg og sa: Har du ingenting å si til dette som vitner mot deg?

Men Jesus tiet. Ypperstepresten sa til ham: Jeg tar deg i ed ved den levende Gud at du skal fortelle oss om du er Kristus, Guds Sønn.

Jesus svarte: Det er som du sier. Likevel sier jeg dere: Fremover skal dere se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.

Da rev ypperstepresten klærne sine og sa: Han har spottet! Hva trenger vi flere vitner til? Se, dere har hørt hans blasfemi.

Hva mener dere? De svarte og sa: Han er skyldig til døden.

Deretter spyttet de ham i ansiktet og slo ham, og noen ga ham slag med håndflatene,

og sa: Profetér for oss, Kristus! Hvem er det som slo deg?

Peter satt ute i gårdsplassen, og en tjenestejente kom bort til ham og sa: Du var også med Jesus fra Galilea.

Men han nektet det for dem alle og sa: Jeg vet ikke hva du snakker om.

Da han gikk ut i portrommet, så en annen tjenestejente ham og sa til de som var der: Denne mannen var også med Jesus fra Nasaret.

Han nektet igjen, med en ed, og sa: Jeg kjenner ikke den mannen.

Litt etter kom de som sto der bort til ham og sa: Sannelig, du er også en av dem, for språket ditt avslører deg.

Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke den mannen! Og straks gol hanen.

Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.