Da det ble morgen, samlet alle yppersteprestene og folkets eldste seg for å legge råd mot Jesus for å få ham dødsdømt.

De bandt ham, førte ham bort og overleverte ham til landshøvdingen Pontius Pilatus.

Da Judas, han som hadde forrådt ham, så at Jesus var dømt, angret han og brakte de tretti sølvstykkene tilbake til yppersteprestene og de eldste,

og sa: Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod. Men de svarte: Hva angår det oss? Se du til det.

Da kastet han sølvstykkene inn i tempelet, gikk bort og hengte seg.

Yppersteprestene tok sølvstykkene og sa: Det er ikke lovlig å legge dem i tempelkisten, for det er blodpenger.

Så rådførte de seg og kjøpte pottemakerens åker for å begrave fremmede der.

Derfor blir den marken kalt Blodåkeren til denne dag.

Da ble det som var talt av profeten Jeremia, oppfylt: Og de tok de tretti sølvstykkene, verdien av ham som var vurdert, ham som Israels barn hadde vurdert,

og de ga dem for pottemakerens åker, slik Herren hadde befalt meg.

Jesus ble så stilt foran landshøvdingen, som spurte ham, og sa: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det.

Men da han ble anklaget av yppersteprestene og de eldste, svarte han ingenting.

Da sa Pilatus til ham: Hører du ikke hvor mange ting de vitner mot deg?

Men han svarte ham ikke med et eneste ord, så landshøvdingen undret seg meget.

Under høytiden pleide landshøvdingen å gi folket fri en fange, hvem de ville.

De hadde da en kjent fange som het Barabbas.

Derfor, da de hadde samlet seg, sa Pilatus til dem: Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri? Barabbas eller Jesus som kalles Kristus?

For han visste at det var av misunnelse de hadde overgitt ham.

Mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: Ha ikke noe å gjøre med denne rettferdige mannen, for i natt har jeg hatt mange mareritt på grunn av ham.

Men yppersteprestene og de eldste overtalte folkemengden til å be om Barabbas og få Jesus ødelagt.

Landshøvdingen svarte og sa til dem: Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri? De sa: Barabbas.

Pilatus sa til dem: Hva skal jeg da gjøre med Jesus som kalles Kristus? De sa alle til ham: La ham bli korsfestet.

Landshøvdingen sa: Hva ondt har han gjort? Men de ropte enda høyere og sa: La ham bli korsfestet!

Da Pilatus så at han ikke nådde frem, men at oppløp ble verre i stedet, tok han vann og vasket sine hender foran folkemengden og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod. Se dere til det.

Hele folket svarte og sa: Hans blod kommer over oss og våre barn!

Så gav han dem fri Barabbas, og etter at han hadde pisket Jesus, overlot han ham til å bli korsfestet.

Så tok landshøvdingens soldater Jesus med seg inn i borgen og samlet hele kohorten rundt ham.

De kledde av ham og la en skarlagenrød kappe på ham.

De flettet en krone av torner og satte den på hans hode og ga ham en stav i høyre hånd. Deretter bøyde de kne foran ham og hånet ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!

De spyttet på ham, tok staven og slo ham i hodet.

Og etter at de hadde hånet ham, tok de kappen av ham, kledde ham i hans egne klær og førte ham bort for å korsfeste ham.

Da de kom ut, fant de en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors.

Da de kom til stedet som kalles Golgata, det vil si Hodeskallestedet,

ga de ham eddik å drikke, blandet med galle. Da han smakte det, ville han ikke drikke.

Så korsfestet de ham, delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd, for at det som var talt av profeten skulle bli oppfylt: De delte mine klær mellom seg, og kastet lodd om min kjortel.

Deretter satte de seg ned og holdt vakt over ham der.

Og over hans hode satte de hans anklage, skrevet: Dette er Jesus, jødenes konge.

Sammen med ham ble to røvere korsfestet, en på høyre side og en på venstre.

De som gikk forbi, spottet ham, ristet på hodet,

og sa: Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager, frels deg selv. Hvis du er Guds Sønn, kom ned fra korset!

På samme måte spottet også yppersteprestene ham, sammen med de skriftlærde og de eldste, og sa:

Han frelste andre, men kan ikke frelse seg selv. Hvis han er Israels konge, la ham nå komme ned fra korset, og vi skal tro ham.

Han stolte på Gud. La Gud nå redde ham, hvis han er glad i ham. For han sa: Jeg er Guds Sønn.

Selv røverne som var korsfestet sammen med ham, hånet ham på samme måte.

Fra den sjette time var det mørke over hele landet frem til den niende time.

Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

Noen av dem som stod der, hørte dette og sa: Han kaller på Elia.

Straks løp en av dem, tok en svamp, fylte den med eddik, satte den på en stokk og ga ham å drikke.

Men de andre sa: La oss se om Elia kommer for å redde ham.

Jesus ropte igjen med høy røst og ga opp ånden.

Se, forhenget i tempelet revnet i to fra øverst til nederst, jorden skalv og klippene revnet.

Gravene åpnet seg, mange av de helliges kropper som hadde sovet, sto opp,

og de kom ut av gravene etter hans oppstandelse, gikk inn i den hellige byen og viste seg for mange.

Da offiseren og de som holdt vakt over Jesus med ham, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de fylt med frykt og sa: Sannelig, dette var Guds Sønn.

Mange kvinner, som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, stod langt borte og så på.

Blant disse var Maria Magdalena, Maria, mor til Jakob og Joses, og moren til Sebedeus' sønner.

Da det ble kveld, kom en rik mann fra Arimatea, ved navn Josef, som også var en Jesu disippel.

Han gikk til Pilatus og ba om Jesu kropp. Da beordret Pilatus at kroppen skulle gis ham.

Josef tok kroppen, svøpte den i rent linklede,

og la den i sin nye grav som han hadde hogd ut i fjellet. Han rullet en stor stein foran inngangen til graven og gikk sin vei.

Maria Magdalena og den andre Maria satt der rett overfor graven.

Neste dag, som fulgte forberedelsesdagen, samlet yppersteprestene og fariseerne seg hos Pilatus,

og sa: Herre, vi husker at da denne bedrageren var i live, sa han: Etter tre dager vil jeg stå opp igjen.

Gi derfor befaling om at graven skal sikres frem til den tredje dag, for at ikke disiplene hans skal komme og stjele ham bort og si til folket: Han har stått opp fra de døde. Da vil den siste bedrageri bli verre enn den første.

Pilatus sa til dem: Dere har vaktmenn. Gå og sikker det så godt dere kan.

Så gikk de og sikret graven ved å forsegle steinen og satte vakter ved den.