Verse 1
Han gikk inn i en båt, krysset over, og kom til sin egen by.
Verse 2
Se, de kom til ham med en mann som var lam og lå på en seng. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Sønn, vær ved godt mot; dine synder er tilgitt.
Verse 3
Og se, noen av de skriftlærde sa ved seg selv: Denne mannen spotter.
Verse 4
Men Jesus, som kjente tankene deres, sa: Hvorfor tenker dere ondt i hjertene deres?
Verse 5
Hva er lettest å si: Dine synder er tilgitt, eller å si: Reis deg og gå?
Verse 6
Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder, (da sa han til den lamme), Stå opp, ta sengen din, og gå hjem.
Verse 7
Og han reiste seg og gikk hjem.
Verse 8
Da folkemengdene så det, undret de seg og æret Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.
Verse 9
Mens Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus som satt ved tollboden, og han sa til ham: Følg meg. Og han reiste seg og fulgte ham.
Verse 10
Mens Jesus satt til bords i huset, kom mange tollere og syndere og satt seg ned med ham og disiplene hans.
Verse 11
Da fariseerne så dette, sa de til disiplene hans: Hvorfor spiser Mesteren deres med tollere og syndere?
Verse 12
Da Jesus hørte det, sa han: De som er friske, trenger ikke lege, men de som er syke.
Verse 13
Men gå og lær hva dette betyr: 'Jeg vil ha barmhjertighet, og ikke offer.' For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.
Verse 14
Deretter kom Johannes' disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne ofte, men ikke disiplene dine?
Verse 15
Jesus svarte dem: Kan brudgommens venner sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.
Verse 16
Ingen setter en lapp av nytt tøy på et gammelt plagg, for da river lappen av plagget, og riften blir verre.
Verse 17
Man heller heller ikke ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil sekkene revne, vinen renner ut, og skinnsekkene ødelegges. Nei, ny vin helles i nye skinnsekker, og begge deler bevares.
Verse 18
Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og knelte for ham og sa: Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.
Verse 19
Jesus sto opp og fulgte ham, og det gjorde også disiplene hans.
Verse 20
Se, en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved kanten av kappen hans.
Verse 21
For hun sa ved seg selv: Om jeg bare får røre ved kappen hans, skal jeg bli frisk.
Verse 22
Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg frisk. Og fra det øyeblikket ble kvinnen frisk.
Verse 23
Da Jesus kom inn i forstanderens hus og så fløytespillerne og folket som sto der med høylytte klager,
Verse 24
sa han: Gå bort, for jenta er ikke død, men sover. Og de lo ham ut.
Verse 25
Men da folket ble sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.
Verse 26
Og ryktet om dette spredte seg over hele området.
Verse 27
Da Jesus gikk derfra, fulgte to blinde menn etter ham og ropte: Du Davids sønn, ha miskunn med oss!
Verse 28
Da han kom inn i huset, kom de blinde til ham, og Jesus spurte dem: Tror dere at jeg kan gjøre dette? De svarte: Ja, Herre.
Verse 29
Da rørte han ved øynene deres og sa: Det skal bli som dere tror.
Verse 30
Og øynene deres ble åpnet. Jesus ga dem strengt beskjed om å sørge for at ingen fikk vite det.
Verse 31
Men da de gikk ut, spredte de nyheten om ham i hele det området.
Verse 32
Da de dro ut, brakte de til ham en stum man som var besatt av en ond ånd.
Verse 33
Da den onde ånden var drevet ut, talte den stumme, og folkemengdene undret seg og sa: Aldri før har vi sett noe slikt i Israel.
Verse 34
Men fariseerne sa: Han driver ut onde ånder ved hjelp av herskeren over de onde åndene.
Verse 35
Jesus reiste omkring i alle byene og landsbyene, underviste i deres synagoger, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle sykdommer og plager blant folket.
Verse 36
Da han så folkemengdene, fikk han medlidenhet med dem, for de var forkomne og hjelpeløse som sauer uten hyrde.
Verse 37
Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne er få.
Verse 38
Be derfor høstens Herre om å sende ut arbeidere til sin høst.