Ve over den blodige byen! Den er full av løgn og ran; byttet tas ikke bort.

Lyden av en pisk, klapringen av hjul, hestenes dans og de hoppende vognene.

Rytteren løfter både det skinnende sverdet og det glitrende spydet: en mengde drepte, og et stort antall lik; det er ingen ende på deres kropper; de snubler over sine egne døde.

På grunn av mengden av utukt hos den godt forlikte horen, trolldommens mesterinne, som selger nasjoner gjennom sin utukt, og familier gjennom sin trolldom.

Se, jeg er mot deg, sier Herren over hærskarene. Jeg vil avdekke dine skjørt over ditt ansikt, og jeg vil vise nasjonene din nakenhet og rikene din skam.

Og jeg vil kaste avskyelig skitt på deg, gjøre deg til noe avskyelig og stille deg frem som en tilskue.

Det skal skje at alle som ser på deg skal flykte fra deg og si: Nineve er ødelagt; hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?

Er du bedre enn befolkningsrike No, som lå blant elvene, som hadde vann rundt seg, hvis festningsverk var havet, og hennes mur var fra havet?

Etiopia og Egypt var hennes styrke, og den var ubegrenset; Put og Lubim var dine hjelpere.

Men hun ble ført i fangenskap, hun gikk i fangenskap; hennes små barn ble også slått i stykker på toppen av alle gatene, de kastet lodd om hennes ærverdige menn, og alle hennes store ble bundet i lenker.

Du også skal bli drukken; du skal skjule deg; du skal søke styrke på grunn av fienden.

Alle dine sterke festninger skal bli som fikentrær med de tidligste fiker; hvis de ristes, skal de falle rett i munnen på den som eter.

Se, ditt folk midt iblant deg er kvinner; portene til ditt land skal stå vidåpne for dine fiender; ilden skal fortære dine bommer.

Skaff deg vann for beleiringen, styrk dine festninger; gå inn i leiren, tråkke leiren, gjør mursteinsovnen sterk.

Der skal ilden fortære deg, sverdet skal kutte deg, det skal ete deg opp som gresshopper; gjør deg selv mange som gresshopper, gjør deg selv mange som luften.

Du har mangfoldiggjort kjøpmennene dine utover himmelens stjerner; gresshoppen plyndrer og flyr bort.

Dine kronede er som gresshopper, og dine ledere som de store gresshoppene, som camper i hekkene på en kald dag, men når solen stiger opp flyr de bort, og deres sted er ukjent.

Dine hyrder sover, konge av Assyria; dine stormenn skal bo i støvet: ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.

Det er ingen helbredelse for ditt sår; din skade er alvorlig: alle som hører ryktet om deg skal klappe i hendene over deg; for hvem har ikke din ondskap påvirket stadig?