Ordene til Nehemja, sønn av Hakalja. Det hendte i måneden Kislev, i det tjuende året, mens jeg var i palasset i Susa,

at Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda; og jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet og var igjen fra fangenskapet, og om Jerusalem.

De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems murer er også revet ned, og portene er brent med ild.

Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud,

og sa: Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder fast ved pakten og nåden for dem som elsker ham og holder hans bud:

La ditt øre nå være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du kan høre din tjeners bønn, som jeg nå ber fremfor deg dag og natt, for dine tjenere Israels barn, og bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg; både jeg og min fars hus har syndet.

Vi har handlet meget dårlig mot deg og har ikke holdt budene, forskriftene eller dommene som du ga din tjener Moses.

Husk, jeg ber deg, ordet du ga din tjener Moses, og sa: Om dere synder, vil jeg spre dere blant folkene.

Men om dere vender dere til meg, og holder mine bud og gjør etter dem, om noen av dere så er ved himmelens ytterste ende, skal jeg samle dem derfra og føre dem til det stedet jeg har utvalgt for å la mitt navn bo der.

Nå er disse dine tjenere og ditt folk, som du har gjenløst med din store kraft og din sterke hånd.

Å Herre, jeg ber deg, la ditt øre være oppmerksomt på din tjeners bønn og bønnen til dine tjenere som ønsker å frykte ditt navn. Gi velgang, jeg ber deg, din tjener i dag, og la ham finne nåde for denne mannens øyne. For jeg var kongens munnskjenk.