Da det skjedde at Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av fiendene våre hørte at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brist igjen i den (selv om jeg på det tidspunktet ikke hadde satt opp dørene i portene),

sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. Men de planla å gjøre meg noe vondt.

Jeg sendte budbringere til dem og sa: Jeg er i ferd med å gjøre et stort arbeid, så jeg kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stanse mens jeg forlater det og kommer ned til dere?

Likevel sendte de bud til meg på denne måten fire ganger, og jeg svarte dem på samme måte hver gang.

Så sendte Sanballat sin tjener til meg på samme måte en femte gang med et åpent brev i hånden,

hvori det stod skrevet: Det ryktes blant folkene, og Gashmu sier det, at du og jødene planlegger å gjøre opprør, og derfor bygger du muren, for at du kan bli deres konge, ifølge disse ordene.

Og du har også utnevnt profeter til å forkynne om deg i Jerusalem og si: Det er en konge i Juda. Nå skal det bli rapportert til kongen ifølge disse ordene. Kom derfor, og la oss rådslå sammen.

Da sendte jeg bud til ham og sa: Det finnes ingen slike ting som du sier, men du finner på dem fra ditt eget hjerte.

For de gjorde alle oss redde ved å si: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir fullført. Så nå, Gud, styrk mine hender.

Deretter kom jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innesperret; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke tempeldørene, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.

Og jeg sa: Skal en mann som jeg flykte? Og hvem er det som, slik som jeg er, ville gå inn i templet for å redde sitt liv? Jeg vil ikke gå inn.

Og se, jeg forsto at Gud ikke hadde sendt ham, men at han uttalte denne profetien mot meg, for Tobia og Sanballat hadde leid ham.

Derfor var han leid, for at jeg skulle bli redd og gjøre som han sa, og synde, slik at de kunne ha en grunn til en ond rapport mot meg og kunne bringe skam over meg.

Min Gud, husk Tobia og Sanballat etter deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som ville ha skremt meg.

Så ble muren ferdigstilt på den tjuefemte dagen i måneden Elul, på femtito dager.

Og det skjedde at da alle våre fiender hørte om det, og alle folkene rundt oss så disse ting, ble de svært nedslått i egne øyne, for de forsto at dette arbeidet ble utført av vår Gud.

I de dagene sendte adelsmennene i Juda mange brev til Tobia, og brev fra Tobia kom til dem.

For det var mange i Juda som var sverget til ham, fordi han var svigersønn til Sjekanja, sønn av Arah; og hans sønn Johanan hadde tatt datteren til Mesjullam, sønn av Berechia, til hustru.

De fortalte også om hans gode gjerninger foran meg, og gjenga mine ord til ham. Og Tobia sendte brev for å skremme meg.