Da muren var ferdig bygget, og jeg hadde satt opp dørene, og fordelt portvaktene, sangerne og levittene,

overlot jeg ansvaret over Jerusalem til min bror Hanani, og Hananja, herskeren over borgen: for han var en trofast mann, og fryktet Gud mer enn mange andre.

Og jeg sa til dem: La ikke Jerusalems porter åpnes før solen er varm; og mens de står vakt, la dem lukke dørene og stenge dem: og utpek vaktposter av Jerusalems innbyggere, hver på sin post og hver overfor sitt hus.

Nå var byen stor og romslig, men folket var få der, og husene var ikke bygget.

Og min Gud la meg på hjertet å samle adelsmennene, herskerne og folket, for at de skulle bli talt etter slektsregister. Og jeg fant et register over dem som først hadde dratt opp, og fant skrevet der:

Dette er folkets barn fra provinsen som vendte tilbake fra fangenskapet, de som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført bort, og vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by;

Som kom med Serubabel, Jeshua, Nehemja, Asarja, Raamja, Nahamani, Mordekai, Bilsjan, Misperet, Bigvai, Nehum, Baanah. Antallet av Israels folk var dette;

Sønnene av Parosj, to tusen ett hundre syttito.

Sønnene av Sefatja, tre hundre syttito.

Sønnene av Arah, seks hundre femtito.

Sønnene av Pahat-Moab, av Jeshuas og Joabs sønner, to tusen åtte hundre atten.

Sønnene av Elam, ett tusen to hundre femtifire.

Sønnene av Sattu, åtte hundre førtifem.

Sønnene av Zakkai, syv hundre og seksti.

Sønnene av Binnui, seks hundre førtito.

Sønnene av Bebai, seks hundre tjueåtte.

Sønnene av Asgad, to tusen tre hundre tjueto.

Sønnene av Adonikam, seks hundre sekstisju.

Sønnene av Bigvai, to tusen sekstisju.

Sønnene av Adin, seks hundre femtifem.

Sønnene av Ater av Hiskia, nittiåtte.

Sønnene av Hasjum, tre hundre tjueåtte.

Sønnene av Besai, tre hundre tjuefire.

Sønnene av Harif, ett hundre og tolv.

Sønnene av Gibeon, nitti fem.

Mennene fra Betlehem og Netofa, ett hundre åttifem.

Mennene fra Anatot, ett hundre tjueåtte.

Mennene fra Bet-Azmavet, førtito.

Mennene fra Kirjat-Je'arim, Kefira og Beerot, syv hundre førtitre.

Mennene fra Rama og Geba, seks hundre tjueen.

Mennene fra Mikmas, ett hundre tjue to.

Mennene fra Betel og Ai, ett hundre tjuetre.

Mennene fra det andre Nebo, femtito.

Sønnene av det andre Elam, ett tusen to hundre femtifire.

Sønnene av Harim, tre hundre tjue.

Sønnene av Jeriko, tre hundre førtifem.

Sønnene av Lod, Hadid og Ono, syv hundre tjueen.

Sønnene av Senaa, tre tusen ni hundre tretti.

Prestene: sønnene av Jedaja, av Jeshuas hus, ni hundre syttitre.

Sønnene av Immer, ett tusen femtito.

Sønnene av Pasjur, ett tusen to hundre førtisyv.

Sønnene av Harim, ett tusen sytten.

Levittene: sønnene av Jeshua, av Kadmiel, og av sønnene til Hodeva, syttifire.

Sangerne: sønnene av Asaf, ett hundre førtifire.

Portvaktene: sønnene av Sjallum, sønnene av Ater, sønnene av Talmon, sønnene av Akkub, sønnene av Hatita, sønnene av Sjobai, ett hundre trettiåtte.

Netinimene: sønnene av Siha, sønnene av Hasjufa, sønnene av Tabbaot,

Sønnene av Keros, sønnene av Sia, sønnene av Padon,

Sønnene av Lebana, sønnene av Hagaba, sønnene av Salmai,

Sønnene av Hanan, sønnene av Giddel, sønnene av Gahar,

Sønnene av Reaja, sønnene av Resin, sønnene av Nekoda,

Sønnene av Gazzam, sønnene av Uzza, sønnene av Paseah,

Sønnene av Besai, sønnene av Me'unim, sønnene av Nefusim,

Sønnene av Bakbuk, sønnene av Hakufa, sønnene av Harhur,

Sønnene av Bazlith, sønnene av Mehida, sønnene av Harsha,

Sønnene av Barkos, sønnene av Sisera, sønnene av Tamah,

Sønnene av Neziah, sønnene av Hatifa.

Sønnene av Salomos tjenere: sønnene av Sotai, sønnene av Sopheret, sønnene av Perida,

Sønnene av Jaala, sønnene av Darkon, sønnene av Giddel,

Sønnene av Sefatja, sønnene av Hatil, sønnene av Pokeret-Hazebaim, sønnene av Amon.

Alle netinimene og Salomos tjenere utgjorde tre hundre nittito.

Og disse var de også som kom opp fra Tel-Melah, Tel-Harsa, Kerub, Addon og Immer; men de kunne ikke vise deres fedrehus, eller deres slektskap, om de var av Israel.

Sønnene av Delaja, sønnene av Tobia, sønnene av Nekoda, seks hundre førtito.

Og av prestene: sønnene av Habaja, sønnene av Hakkos, sønnene av Barsillai, som tok en av døtrene til Barsillai, Gileaditten, til hustru, og ble kalt etter deres navn.

Disse lette etter sine register blant dem som var opplistet i slektslistene, men fant dem ikke; derfor ble de, som ureine, utestengt fra prestelige oppgaver.

Og Tirshata sa til dem at de ikke måtte spise av de høyhellige ofrene før det stod en prest fram med Urim og Tummim.

Hele menigheten sammen var 42 360,

foruten deres menn- og kvinnetjenere, av hvilke det var 7 337; og de hadde 245 sangere, menn og kvinner.

Deres hester var 736, deres muldyr 245,

deres kameler 435, esler 6 720.

Og noen av fedrenes overhoder ga til arbeidet. Tirshata ga til skatten tusen drakmer gull, femti bassenger, fem hundre og tretti presteklær.

Og noen av fedrenes overhoder ga til skattkisten til arbeidet 20 000 drakmer gull og 2 200 pund sølv.

Og det resten av folket ga var 20 000 drakmer gull og 2 000 pund sølv, og 67 presteklær.

Så bodde prestene, levittene, portvaktene, sangerne og noen av folket, netinimene og hele Israel, i sine byer; og da den sjuende måned kom, var Israels barn i sine byer.