Miriam og Aron talte imot Moses på grunn av den etiopiske kvinnen han hadde giftet seg med; for han hadde giftet seg med en etiopisk kvinne.

Og de sa: «Har Herren bare talt ved Moses? Har han ikke også talt ved oss?» Og Herren hørte det.

(Nå var mannen Moses meget ydmyk, mer enn alle mennesker på jorden.)

Og Herren talte plutselig til Moses, Aron og Miriam: «Kom ut dere tre til telthelligdommen.» Og de tre kom ut.

Og Herren steg ned i en skystøtte, stilte seg ved inngangen til telthelligdommen og kalte på Aron og Miriam, og de gikk frem.

Og han sa: «Hør nå mine ord: Om det finnes en profet blant dere, vil jeg, Herren, gi meg til kjenne for ham i et syn, og jeg vil tale til ham i en drøm.»

«Så er det ikke med min tjener Moses; han er tro i hele mitt hus.»

«Med ham taler jeg ansikt til ansikt, klart og ikke i gåtefulle ord; han ser Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener Moses?»

Og Herrens vrede flammet opp mot dem, og han dro bort.

Og skyen vek bort fra telthelligdommen, og se, Miriam var blitt spedalsk, hvit som snø. Og Aron så på Miriam, og se, hun var spedalsk.

Og Aron sa til Moses: «Å, min herre, jeg ber deg, la oss ikke bære på denne synden som vi dåraktig har pådratt oss og syndet med.»

«La henne ikke bli som en død, hvis kjøtt er halvt fortært når han kommer ut av sin mors liv.»

Og Moses ropte til Herren: «Helbred henne nå, Gud, jeg ber deg.»

Og Herren sa til Moses: «Om hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, skulle hun ikke være til skamme i sju dager? La henne bli stengt ute fra leiren i sju dager, så kan hun tas inn igjen etterpå.»

Og Miriam ble stengt ute fra leiren i sju dager; og folket brøt ikke opp før Miriam ble tatt inn igjen.

Etterpå brøt folket opp fra Hazerot og slo leir i ørkenen Paran.