Nå tok Korah, sønn av Jisjar, sønn av Kahat, sønn av Levi, sammen med Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, sønn av Pelet, sønner av Ruben, menn med seg.

De reiste seg mot Moses sammen med visse andre fra Israels barn, to hundre og femti ledere av forsamlingen, berømte menn i menigheten, kjente menn.

De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: Dere tar for mye på dere, for hele folket er hellig, hver og en av dem, og Herren er blant dem. Hvorfor setter dere dere så høyt over Herrens menighet?

Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.

Han sa til Korah og hele hans følge: I morgen vil Herren vise hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig, og la ham komme nær til seg; den som han velger, vil han la komme nær til seg.

Gjør dette: Ta dere fyrfat, Korah, og hele deres gruppe.

Ha ild i dem og legg røkelse på dem foran Herren i morgen. Da skal den mann som Herren velger, være hellig. Dere tar for mye på dere, dere Levis sønner!

Moses sa til Korah: Hør nå, dere Levis sønner.

Er det en liten ting for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet for å bringe dere nær til seg selv for å utføre tjeneste i Herrens tabernakel og stå for menigheten for å tjene dem?

Han har brakt deg nær til seg, og alle dine brødre, Levis sønner, sammen med deg. Søker dere også prestedømmet?

Derfor har både du og hele ditt følge samlet dere mot Herren. Og hva er Aron, at dere klager mot ham?

Moses sendte bud for å hente Datan og Abiram, Eliabs sønner, men de sa: Vi vil ikke komme.

Er det en liten ting at du har ført oss ut av et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, siden du vil være en hersker over oss?

Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av åkre og vingårder. Vil du blinde disse menneskene? Vi vil ikke komme opp.

Moses ble svært sint og sa til Herren: Respekter ikke deres offergaver. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke skadet noen av dem.

Moses sa til Korah: Du og hele din flokk skal stille dere foran Herren i morgen, du, og de, og Aron.

Ta hver mann sitt fyrfat, legg røkelse i dem, og bring dem foran Herren, hver mann sitt fyrfat, to hundre og femti fyrfat; også du og Aron, hver sitt fyrfat.

Så tok de hvert sitt fyrfat, la ild i dem, og la røkelse på dem. De stilte seg ved inngangen til møteteltet med Moses og Aron.

Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til møteteltet, og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten.

Herren talte til Moses og til Aron og sa:

Skill dere ut fra denne menigheten, så jeg kan utslette dem på et øyeblikk.

De falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, all kjødets ånders Gud, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?

Herren talte til Moses og sa:

Si til menigheten; Gå vekk fra området rundt Korahs, Datans og Abirams telt.

Så reiste Moses seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.

Han talte til menigheten: Jeg ber dere, gå bort fra disse onde menneskenes telt og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir straffet for alle deres synder.

Så flyttet de seg bort fra teltet til Korah, Datan og Abiram, på alle sider, og Datan og Abiram kom ut og stilte seg i døråpningen til sine telt, sammen med sine koner, sønner og små barn.

Moses sa: Ved dette skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, for jeg har ikke gjort dem av egen vilje.

Hvis disse menneskene dør slik alle mennesker dør, eller hvis de opplever det som alle mennesker opplever, da har ikke Herren sendt meg.

Men hvis Herren gjør noe nytt, og jorden åpner seg og sluker dem, med alt som tilhører dem, og de går levende ned i dødsriket, da skal dere forstå at disse menneskene har utfordret Herren.

Og det skjedde, da han hadde avsluttet å tale alle disse ordene, at jorden under dem revnet.

Jorden åpnet seg og slukte dem, deres hus, og alle mennene som tilhørte Korah, og alt deres gods.

De og alt som tilhørte dem sank levende ned i dødsriket, og jorden lukket seg over dem; de gikk under fra forsamlingen.

Hele Israel som var omkring dem, flyktet på ropet av dem, for de sa: La jorden ikke sluke oss også.

En ild kom fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde båret frem røkelse.

Herren talte til Moses og sa:

Si til Eleasar, sønn av Aron, presten, at han skal ta fyrfatene ut av ilden og kaste ilden et annet sted, for de er hellige.

Lag brede plater av disse syndernes fyrfat til å dekke alteret, for de bar dem frem for Herren, derfor er de hellige; og de skal være et tegn for Israels barn.

Eleasar presten tok de bronsen fyrfatene som hadde blitt brukt av dem som ble brent, og laget dem til plater for å dekke alteret.

Dette skulle være et minne for Israels barn om at ingen fremmed, som ikke er av Arons ætt, skal komme nær for å bære frem røkelse for Herren, så han ikke blir som Korah og hans flokk, slik Herren hadde sagt til Eleasar ved Moses.

Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.

Men da hele menigheten var samlet mot Moses og Aron og vendte seg mot møteteltet, da se, skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.

Moses og Aron gikk til møteteltet.

Herren talte til Moses og sa:

Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan utslette dem på et øyeblikk. Og de falt på sitt ansikt.

Moses sa til Aron: Ta et fyrfat, legg ild fra alteret i det, og legg røkelse på det og gå hurtig til menigheten og gjør soning for dem, for det har gått en vrede ut fra Herren; plagen har begynt.

Aron tok det som Moses hadde sagt, og løp midt inn i menigheten; og se, plagen hadde begynt blant folket: Han la røkelse i fyrfatet og gjorde soning for folket.

Han stilte seg mellom de levende og de døde, og plagen ble stanset.

De som døde i plagen, var fjorten tusen sju hundre, i tillegg til dem som døde i forbindelse med Korah.

Aron vendte tilbake til Moses ved inngangen til møteteltet, og plagen var stanset.