Israels barn dro videre og slo leir i Moabs sletteland, på denne siden av Jordan, ved Jeriko.

Balak, sønn av Sippor, så alt det Israel hadde gjort med amorittene.

Moab ble svært redd for folket, fordi de var mange, og Moab var i stor angst på grunn av israelittene.

Moab sa til de eldste i Midjan, «Nå skal denne flokken slikke opp alt rundt oss, slik som en okse slikker opp gresset på marken.» Balak, sønn av Sippor, var konge over moabittene på den tiden.

Han sendte budbringere til Bileam, sønn av Beor i Petor, ved elven i landet til sitt folk, og ba om at han skulle komme og sa, «Se, det er et folk kommet ut av Egypt. Se, de dekker jordens overflate og leirer seg rett imot meg.»

«Kom nå og forbann dette folket for meg! For de er for sterke for meg. Kanskje kan jeg da beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner blir velsignet, og den du forbanner blir forbannet.»

Moabs eldste og Midjans eldste dro så av sted med belønning for spådomskunst i hånden, og de kom til Bileam og sa Balaks ord til ham.

Han sa til dem, «Bli her hos meg i natt, så skal jeg gi dere svar alt etter hva Herren taler til meg.» Så ble Moabs fyrster hos Bileam.

Gud kom til Bileam og sa, «Hvem er disse menn som er med deg?»

Bileam svarte Gud, «Balak, sønn av Sippor, kongen i Moab, har sendt bud til meg og sagt,»

«Se, det er kommet et folk ut av Egypt som dekker jordens overflate. Kom nå og forbann dem for meg. Kanskje kan jeg da angripe dem og drive dem bort.»

Men Gud sa til Bileam, «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.»

Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks fyrster, «Gå tilbake til deres land, for Herren vil ikke la meg gå med dere.»

Moabs fyrster dro derfor tilbake til Balak og sa, «Bileam nekter å komme med oss.»

Men Balak sendte igjen flere og mer høytstående fyrster enn de første.

De kom til Bileam og sa til ham, «Så sier Balak, sønn av Sippor, la ingenting hindre deg fra å komme til meg.

For jeg vil ære deg høyt, og gjøre hva du enn sier til meg. Derfor, kom nå og forbann dette folket for meg.»

Bileam svarte og sa til Balaks tjenere, «Om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke overtre Herrens, min Guds ord, verken ved å gjøre mer eller mindre.»

«Jeg ber dere, bli også her i natt, så jeg kan få vite hva mer Herren vil si til meg.»

Gud kom til Bileam om natten og sa til ham, «Hvis mennene kommer for å kalle deg, stå opp og gå med dem. Men det ord jeg sier til deg, det skal du gjøre.»

Bileam sto opp om morgenen, salte eselet sitt, og dro med Moabs fyrster.

Men Guds vrede ble opptent fordi han dro, og Herrens engel stilte seg på veien som en motstander mot ham. Han red på eselet sitt, og hans to tjenere var med ham.

Da eselet så Herrens engel stå på veien med et trekkende sverd i hånden, vek det av veien og gikk ut på marken. Og Bileam slo eselet for å få det tilbake til veien.

Herrens engel stilte seg da på en smal vei mellom vingårdene, med en mur på begge sider.

Da eselet så Herrens engel, presset det seg mot murveggen og knuste Bileams fot mot muren. Og han slo det igjen.

Herrens engel gikk videre og stilte seg på et trangt sted hvor det ikke var mulig å vike til høyre eller venstre.

Da eselet så Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Og Bileams vrede ble opptent, og han slo eselet med en stav.

Da åpnet Herren eselets munn, og det sa til Bileam, «Hva har jeg gjort deg siden du har slått meg disse tre gangene?»

Bileam sa til eselet, «Fordi du har gjort narr av meg! Hadde jeg bare hatt et sverd i hånden nå, ville jeg ha drept deg!»

Eselet sa til Bileam, «Er ikke jeg ditt esel, som du har ridd på hele ditt liv, frem til i dag? Har jeg noen gang pleid å gjøre slik mot deg?» Og han sa, «Nei.»

Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå i veien med et trekkende sverd i hånden. Og han bøyde hodet og kastet seg ned med ansiktet mot bakken.

Herrens engel sa til ham, «Hvorfor har du slått eselet ditt disse tre gangene? Se, jeg har gått ut for å hindre deg, for din vei er mot meg.

Eselet så meg og vendte seg bort fra meg disse tre gangene. Hadde det ikke gjort det, ville jeg nå ha drept deg og latt eselet leve.»

Bileam sa til Herrens engel, «Jeg har syndet, for jeg visste ikke at du sto i veien mot meg. Hvis du synes det er ondt, vil jeg vende tilbake.»

Herrens engel sa til Bileam, «Gå med mennene, men kun det ord jeg sier til deg, det skal du tale.» Så gikk Bileam med Balaks fyrster.

Da Balak hørte at Bileam kom, gikk han ut for å møte ham til en by i Moab, som ligger ved Arnons grense, helt i ytterkanten.

Balak sa til Bileam, «Sendte jeg ikke bud etter deg for å kalle deg? Hvorfor kom du ikke til meg? Er jeg ikke i stand til å gi deg ære?»

Bileam sa til Balak, «Se, jeg er kommet til deg nå. Har jeg nå makt til å si noe? Bare det ord Gud legger i min munn, det skal jeg tale.»

Bileam dro med Balak, og de kom til Kirjat-Husot.

Balak ofret okser og sauer og sendte noe til Bileam og til de fyrster som var med ham.

Neste dag tok Balak Bileam med seg og førte ham opp til Baals høyder, derfra kunne han se enden av folket.