Lederne for familiene blant Gileads barn, Machirs sønn, Manasses sønn, av familiene til Josefs etterkommere, kom fram og talte for Moses og foran lederne, overhodene for Israels barn:

Og de sa: Herren har befalt min herre å gi landet som arv ved loddkasting til Israels barn, og min herre ble befalt av Herren å gi arven til vår bror Selofhads døtre.

Hvis de gifter seg med noen fra de andre stammene av Israels barn, vil deres arv tas fra våre fedres arv og legges til arven til stammen de tilhører, og slik tas fra vår arvelodd.

Når jubelåret for Israels barn kommer, da vil arven deres legges til arven til stammen de tilhører, og slik vil deres arv bli tatt bort fra arven til våre fedres stamme.

Og Moses ga Israels barn befaling i samsvar med Herrens ord og sa: Josefs stamme har talt riktig.

Dette er hva Herren befaler om Selofhads døtre: La dem gifte seg med hvem de selv ønsker, men bare innenfor stammen til deres fedre skal de gifte seg.

Slik skal ikke arven til Israels barn flytte fra stamme til stamme, for hver av Israels barn skal holde seg til arven av sine fedres stamme.

Og enhver datter som har en arv i en av Israels stammer, skal gifte seg med en fra sin fars stamme, slik at alle i Israel kan beholde arven til sine fedre.

Ingen arv skal flyttes fra en stamme til en annen stamme, men hver av Israels stammer skal holde fast ved sin egen arv.

Slik som Herren befalte Moses, gjorde Selofhads døtre:

For Mahlah, Tirzah, Hoglah, Milkah, og Noah, Selofhads døtre, giftet seg med sine fars brødres sønner.

De giftet seg inn i familiene til Manasses etterkommere, Josefs sønn, og deres arv ble værende i stammens familie til deres far.

Dette er de bud og dommer som Herren ga ved Moses til Israels barn på Moabs sletter ved Jordan, nær Jeriko.