Paulus og Timoteus, tjenere for Jesus Kristus, til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med tilsynsmenn og diakoner:

Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.

Jeg takker min Gud hver gang jeg tenker på dere,

og jeg ber alltid for dere alle med glede i hver bønn,

fordi dere har vært i fellesskap med evangeliet fra første dag og inntil nå.

Jeg er overbevist om dette, at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesus Kristi dag.

Det er riktig av meg å tenke slik om dere alle, fordi jeg har dere i mitt hjerte; både når jeg er i lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, er dere alle deltakere i min nåde.

For Gud er mitt vitne på hvor sterkt jeg lengter etter dere alle med Jesu Kristi kjærlighet.

Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må vokse mer og mer i kunnskap og all innsikt,

slik at dere kan prøve det som er best, så dere kan være rene og uten anstøt frem til Kristi dag,

fylt med rettferdighetens frukt, som er ved Jesus Kristus, til Guds ære og pris.

Jeg vil dere skal vite, brødre, at det som har hendt meg, mer har ført til evangeliets fremgang;

så mine lenker i Kristus blir tydelige for hele palasset og for alle andre steder.

Og mange av brødrene i Herren, har fått større tillit i mine lenker og er mye modigere til å forkynne ordet uten frykt.

Noen forkynner Kristus av misunnelse og strid, men noen av god vilje:

Den ene forkynner Kristus av rivalisering, ikke oppriktig, idet de vil øke til mine lenkers byrde;

men de andre av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til forsvar for evangeliet.

Hva så? Likevel, på enhver måte, enten i påskudd eller i sannhet, blir Kristus forkynt; og i dette gleder jeg meg, ja, og vil fortsette å glede meg.

For jeg vet at dette skal føre til min frelse gjennom deres bønn og Jesu Kristi Ånds hjelp.

Etter min inderlige forventning og håp at jeg i ingenting skal bli til skamme, men at Kristus med all frimodighet, som alltid, så også nå, skal bli æret i min kropp, enten ved liv eller ved død.

For meg er livet Kristus, og døden er en vinning.

Men hvis jeg lever i kjødet, betyr det frukt av mitt arbeid; men hva jeg skal velge, vet jeg ikke.

For jeg står mellom de to, lengtende etter å skilles og være med Kristus, hvilket er meget bedre;

men å bli i kjødet er mer nødvendig for deres skyld.

Og med denne overbevisningen vet jeg at jeg skal bli hos dere alle for deres fremgang og glede i troen,

slik at deres stolthet i Kristus Jesus kan bli rikere ved at jeg kommer til dere igjen.

Se bare til at deres livsførsel er verdig for Kristi evangelium, slik at enten jeg kommer og ser dere, eller er borte, kan jeg høre om dere at dere står fast i én ånd, med én sjel som kjemper sammen for troen på evangeliet;

og i ingenting skremt av deres motstandere, hvilket er for dem et tydelig tegn på fortapelse, men for dere frelse, og det av Gud.

For dere er det blitt gitt på Kristi vegne, ikke bare å tro på ham, men også å lide for hans skyld;

med den samme kampen som dere så i meg, og nå hører er i meg.