Endelig, mine brødre, gled dere i Herren. Å skrive de samme tingene til dere, er ikke tungt for meg, men trygt for dere.

Vokt dere for hunder, vokt dere for onde arbeidere, vokt dere for de som skarpe kutt.

For vi er den sanne omskjærelsen, som tilber Gud i Ånden, og gleder oss i Kristus Jesus, og stoler ikke på det kjødelige.

Som om jeg også kunne ha tillit til det kjødelige. Hvis noen annen mener at han kan stole på det kjødelige, så kan jeg det enda mer:

Omskåret på den åttende dag, av Israels folk, av Benjamins stamme, hebreer av hebreere; når det gjelder loven, en fariseer;

Når det gjelder iver, hadde jeg forfulgt kirken; når det gjelder rettferdigheten i loven, uten skyld.

Men det som var en vinning for meg, regner jeg nå som tap for Kristi skyld.

Ja, helt klart, og jeg regner alt som tap for det overveldende i kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre. For hans skyld har jeg lidd tapet av alt, og regner det som søppel, for å vinne Kristus,

og bli funnet i ham, uten min egen rettferdighet som er av loven, men den som er ved troen på Kristus, rettferdigheten som er av Gud ved troen:

for at jeg kan kjenne ham, og kraften av hans oppstandelse, og samfunn med hans lidelser, gjort lik hans død;

om jeg på noen måte kan nå frem til de dødes oppstandelse.

Ikke som om jeg allerede har nådd målet, eller allerede er fullkommen: men jeg streber etter, for å gripe det som også Kristus Jesus har grepet meg for.

Brødre, jeg regner ikke meg selv for å ha grepet det: men dette ene gjør jeg, jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg mot det som ligger foran,

jeg jager mot målet for den høye Guds kall i Kristus Jesus.

La oss derfor, så mange av oss som er modne, ha denne holdningen: og hvis dere i noe er uenig, skal Gud åpenbare også dette for dere.

Men til det punktet vi har nådd, la oss vandre etter samme regel, ha samme sinn.

Brødre, vær følgere sammen med meg, og merk dem som vandrer slik som vi har vist dere som et eksempel.

For mange vandrer, slik jeg ofte har fortalt dere, og nå sier jeg det med tårer, at de er fiender av Kristi kors:

Deres ende er undergang, deres gud er magen, og deres ære er deres skam, de har sitt sinn festet på jordiske ting.

For vårt borgerskap er i himmelen, hvorfra vi også venter på Frelseren, Herren Jesus Kristus,

som vil forvandle vår ynkelige kropp, så den blir i samsvar med hans herlige kropp, ved den kraft han har til å underlegge alle ting.