Gjennom lengsel skiller en mann seg fra andre, han søker og blander seg med all visdom.

En dåre har ingen glede av forståelse, men bare av å avsløre sitt eget hjerte.

Når de onde kommer, kommer også forakt, og med vanære følger skam.

Ordene fra en manns munn er som dype vann, og visdommens kilde er som en strømmende bekk.

Det er ikke godt å vise begunstigelse mot de onde for å styrte de rettferdige i dom.

En dåres lepper fører til strid, og hans munn roper på slag.

En dåres munn er hans ødeleggelse, og leppene er en felle for hans sjel.

Ordene fra en sladrehank er som sår, og de går dypt ned i maven.

Den som er lat i sitt arbeid er bror til en stor ødelegger.

Herrens navn er et sterkt tårn: den rettferdige løper til det og blir trygg.

Den rike mannens rikdom er hans sterke by, og som en høy mur i hans egen innbilning.

Før ødeleggelse blir hjertet stolt, og før ære kommer ydmykhet.

Den som svarer på en sak før han hører den, det er dårskap og skam for ham.

En manns ånd vil opprettholde hans svakhet; men en såret ånd, hvem kan bære den?

Den forstandiges hjerte får kunnskap; og den vises øre søker lærdom.

En manns gave skaper plass for ham, og bringer ham frem for store menn.

Den som først gir sin sak virker rettferdig; men hans nabo kommer og gransker ham.

Loddkasting får strid til å opphøre, og deler mellom de mektige.

En fornærmet bror er vanskeligere å vinne enn en sterk by: og deres stridigheter er som låsene på et slott.

En manns mave skal mette ham med frukten av hans munn; med økningen av hans lepper skal han fylles.

Død og liv er i tungens makt; og de som elsker den vil spise dens frukt.

Den som finner en kone finner noe godt, og får velvilje fra Herren.

Den fattige ber med bønner; men den rike svarer hardt.

Den som har venner må vise seg vennlig: og det finnes en venn som er nærmere enn en bror.