Modest og ytre anerkjennelse

Verse 1

Ikke skryt av morgendagen, for du vet ikke hva dagen vil bringe.

Verse 2

La en annen rose deg, og ikke din egen munn; en fremmed, og ikke dine egne lepper.

Tyngden av vrede og sjalusi

Verse 3

En stein er tung, og sanden er tung, men en toskes vrede er tyngre enn begge deler.

Verse 4

Vrede er grusom, og sinne er voldsomt; men hvem kan tåle misunnelse?

Ærlighet i vennskap

Verse 5

Åpen reprimande er bedre enn skjult kjærlighet.

Verse 6

Trofast er en venns sår; men en fiendes kyss er bedrag.

Sult og vandrerliv

Verse 7

Den mette sjel avskyr en honningkake, men for den sultne er hver bitter ting søt.

Verse 8

Som en fugl som driver bort fra sitt rede, slik er en mann som driver bort fra sitt hjem.

Venneskap og nærhet

Verse 9

Salve og parfyme gleder hjertet; slik gjør også en manns venn ved sitt oppriktige råd.

Verse 10

Ikke forlat din egen venn, eller din fars venn; og gå ikke inn i din brors hus på ulykkens dag, for bedre er en nabo i nærheten enn en bror langt borte.

Kunnskapens beskyttelse

Verse 11

Min sønn, vær klok og gjør mitt hjerte glad, så jeg kan svare han som håner meg.

Verse 12

En klok mann ser det onde og gjemmer seg; men de enkle går videre og blir straffet.

Forsiktighet i avtaler og velsignelser

Verse 13

Ta hans kappe som er kausjonist for en fremmed, og ta et pant av ham for ei fremmed kvinne.

Verse 14

Den som velsigner sin venn med høy stemme tidlig om morgenen, det vil bli regnet som en forbannelse for ham.

Urolige hjemlige relasjoner

Verse 15

En stadig drypping på en veldig regnfull dag og en kranglete kvinne er like.

Verse 16

Den som skjuler henne, skjuler vinden, og hans høyrehånds salve røper seg selv.

Gjensidig utvikling i vennskap

Verse 17

Jern kvesser jern; slik kvesser en mann sin venns ansikt.

Belønning gjennom trofasthet

Verse 18

Den som vokter fikentreet, skal spise frukten av det; og den som tjener sin herre, skal bli æret.

Sjelenes refleksjon og begjærets umettelighet

Verse 19

Som i vann ansikt svarer til ansikt, slik er menneskets hjerte til mennesket.

Verse 20

Helvete og ødeleggelse blir aldri fulle; likeledes blir menneskets øyne aldri mettet.

Prøvelser og permanent dumhet

Verse 21

Som smeltepotten for sølv og ovnen for gull, slik er en mann for sin ros.

Verse 22

Selv om du knuser en tosk i en morter med en støter blant kornet, vil hans dårskap likevel ikke forlate ham.

Vedlikehold av rikdom og arv

Verse 23

Vær ivrig etter å kjenne tilstanden til dine flokker, og ta godt vare på dine kveg.

Verse 24

For rikdom varer ikke evig, og kronen varer ikke for alltid for hver generasjon.

Selvforsyning og forsikring

Verse 25

Høyet viser seg, og den spede gresset vises, og urtene på fjellene blir samlet.

Verse 26

Lammene er for din bekledning, og geitene er prisen for åkeren.

Verse 27

Og du skal ha nok geitemelk til din mat, til din husstands mat og til å opprettholde dine tjenestepiker.