Verse 1
Dette er ord av Agur, sønn av Jakeh, en profeti. Mannen talte til Itiel, til Itiel og Ukal.
Verse 2
Sannelig, jeg er mer uforstandig enn noe menneske, og jeg forstår ikke som et menneske.
Verse 3
Jeg har verken lært visdom eller har kunnskap om det hellige.
Verse 4
Hvem har steget opp til himmelen og kommet ned igjen? Hvem har samlet vinden i sine hender? Hvem har bundet vannet i et klesplagg? Hvem har fastsatt hele jordens grenser? Hva er hans navn, og hva er hans sønns navn, om du kan si det?
Verse 5
Hvert Guds ord er rent. Han er et skjold for dem som setter sin lit til ham.
Verse 6
Legg ikke noe til hans ord, for at han ikke skal irettesette deg, og du bli funnet som løgner.
Verse 7
To ting har jeg bedt deg om; nekt meg dem ikke før jeg dør:
Verse 8
Hold tomhet og løgn langt borte fra meg; gi meg verken fattigdom eller rikdom; gi meg den maten jeg trenger,
Verse 9
slik at jeg ikke, når jeg er mett, fornekter deg og sier: 'Hvem er Herren?' Eller, når jeg er fattig, stjeler og misbruker min Guds navn.
Verse 10
Klag ikke på en tjener for hans herre, for at han ikke skal forbanne deg, og du bli funnet skyldig.
Verse 11
Det finnes en generasjon som forbanner sin far, og som ikke velsigner sin mor.
Verse 12
Det finnes en generasjon som er rene i egne øyne, og likevel ikke renset fra sin skitt.
Verse 13
Det finnes en generasjon – hvor stolte er ikke deres øyne! Og deres øyelokk er hevet.
Verse 14
Det finnes en generasjon hvis tenner er som sverd, og hvis kjevetenner er som kniver, for å sluke de fattige fra jorden og de trengende blant menneskene.
Verse 15
Blodiglen har to døtre som roper: 'Gi, gi!' Det er tre ting som aldri blir mette, ja, fire som aldri sier: 'Det er nok:'
Verse 16
Graven; det ufruktbare morslivet; jorden som ikke mettes av vann; og ild som aldri sier: 'Det er nok.'
Verse 17
Øyet som håner en far og forakter å lyde en mor, skal ravnene i dalen plukke ut, og ørneungene skal spise det.
Verse 18
Det er tre ting som er for underfulle for meg, ja, fire som jeg ikke forstår:
Verse 19
ørnen på himmelen, slangen på klippen, skipet midt på havet, og en manns vei med en jomfru.
Verse 20
Slik er en utro kvinnes vei: Hun spiser, tørker munnen og sier: 'Jeg har ikke gjort noe galt.'
Verse 21
Jorden skjelver for tre ting, og for fire kan den ikke bære:
Verse 22
En tjener når han blir konge, en dåre når han mettes av mat,
Verse 23
en avskyelig kvinne når hun blir gift, og en tjenestejente som arver sin frue.
Verse 24
Det er fire ting som er små på jorden, men likevel overmåte vise:
Verse 25
Maur er en svak folk, men de forbereder maten sin om sommeren;
Verse 26
klippegrevlinger er en svak stamme, men de bygger sine hus i klippene;
Verse 27
gresshopper har ingen konge, men likevel marcherer de alle i rekker;
Verse 28
edderkoppen klatrer med sine hender, og er i kongers palasser.
Verse 29
Det er tre ting som går godt, ja, fire som beveger seg stolt:
Verse 30
Løven, den mektigste blant dyrene, som ikke vender seg bort fra noen;
Verse 31
en stram hund; en geitebukk; og en konge som ingen kan reise seg mot.
Verse 32
Hvis du har handlet dumt ved å opphøye deg selv, eller hvis du har tenkt onde tanker, legg hånden på munnen.
Verse 33
Sikkert, pisking av melk gir smør, og vridning av nesen gir blod: så utløser fremtvingelse av vrede strid.