David Roper til Gud med Bønn og Hengivenhet

1

HERRE, jeg roper til deg: skynd deg til meg; lytt til min stemme når jeg roper til deg.

2

La min bønn stige opp for ditt ansikt som røkelse; og løftingen av mine hender som kveldsofferet.

Bønn om Hjelp mot Urettferdighet

3

Sett en vakt, HERRE, for min munn; vokt mine leppers dør.

4

La ikke mitt hjerte bli dratt mot noe ondt, så jeg handler urett med mennesker som gjør urett: og la meg ikke nyte av deres delikatesser.

Å Motta Rettferdig Irettesettelse

5

La de rettferdige slå meg; det skal være en godhet: og la dem irettesette meg; det skal være en utmerket olje som ikke skal knuse mitt hode: for enda skal min bønn være i deres ulykker.

Dommernes Fall og Dødens Realiteter

6

Når deres dommere blir kastet ned i steinete steder, skal de høre mine ord; for de er behagelige.

7

Våre bein er spredt ved gravens åpning, som når en kutter og kløver ved på jorden.

Søkende Tilflukt i Gud

8

Men mine øyne er mot deg, GUD, Herren: på deg stoler jeg; la ikke min sjel bli forlatt.

Bønn om Beskyttelse mot Fiender

9

Bevar meg fra snarer som de har lagt for meg, og fra feller de urettferdige har satt ut.

10

La de onde falle i sine egne nett, mens jeg kan slippe unna.