David påkaller Guds rettferd

1

Hør meg, Herre, gi akt på min bønn; lytt til min bønn som kommer fra oppriktige lepper.

2

La din dom komme fra ditt nærvær; la dine øyne se det som er rettferdig.

David uttrykker sin uskyld og integritet

3

Du har prøvd mitt hjerte; du har besøkt meg om natten; du har testet meg, men ikke funnet noe feil. Jeg har bestemt meg for at min munn ikke skal synde.

4

Når det gjelder menneskers gjerninger, har jeg ved dine ord holdt meg unna ødeleggelsens stier.

5

Hold mine skritt i dine spor, så mine fottrinn ikke glir.

David søker Guds barmhjertighet og frelse

6

Jeg har kalt på deg, for du vil høre meg, Gud; vend ditt øre mot meg og hør min bønn.

7

Vis din underfulle kjærlighet, du som ved din høyre hånd redder dem som stoler på deg fra dem som står opp mot dem.

David ber om beskyttelse mot fiender

8

Bevar meg som din øyensten, skjul meg under dine vinger,

9

fra de onde som undertrykker meg, fra mine dødelige fiender som omringer meg.

Beskrivelse av de ugudeliges trusler

10

De er lukket i sitt eget fett; med sine munn taler de stolt.

11

Nå har de omringet våre skritt; de har satt sine øyne mot jorden,

12

som en løve som er grådig på sitt bytte, som en ung løve som lurer på hemmelige steder.

Bønn om frelse og rettferd

13

Reis deg, Herre, skuff ham, kast ham ned; fri min sjel fra den onde, som er ditt sverd.

14

Fra menneskene som er din hånd, Herre, fra menneskene i verden, som har sin del i dette liv, og hvis mage du fyller med dine skjulte skatter; de er fulle av barn og etterlater resten av sin rikdom til sine barn.

Løftet om å se Guds åsyn

15

Men jeg skal se ditt ansikt i rettferdighet; jeg skal være tilfreds når jeg våkner, med ditt bilde.