En bønn om å bli hørt

1

Til deg roper jeg, Herre, min klippe; vær ikke taus mot meg, for om du er taus mot meg, blir jeg som de som går ned i graven.

2

Hør min bønn når jeg roper til deg, når jeg løfter mine hender mot ditt hellige tempel.

Be om rettferdighet og belønning

3

Dra meg ikke bort med de onde og med ugjerningsmennene, som taler fredelig med sine naboer, men har ondskap i hjertet.

4

Gi dem etter deres gjerninger og etter ondskapen i deres handlinger; gi dem etter deres henders verk; gi dem hva de fortjener.

5

Fordi de ikke bryr seg om Herrens gjerninger, heller ikke om hans henders verk, skal han rive dem ned og ikke bygge dem opp.

Lovprisning for Guds hørsel og hjelp

6

Velsignet være Herren, for han har hørt min bønn.

7

Herren er min styrke og mitt skjold; mitt hjerte stolte på ham, og jeg fikk hjelp. Derfor gleder mitt hjerte seg stort, og med min sang vil jeg prise ham.

Bønn om frelse og velsignelse for folket

8

Herren er deres styrke, og han er den frelsende styrke for sin salvede.

9

Frels ditt folk og velsign din arv; fø dem og opphøy dem for alltid.