Den mektige Gud, selv Herren, har talt, og kalt jorden fra solens oppgang til dens nedgang.

Fra Sion, skjønnhetens fullkommenhet, har Gud strålt.

Vår Gud skal komme, og han skal ikke tie: en ild skal fortære foran ham, og det skal være en kraftig storm omkring ham.

Han skal kalle til himlene der oppe og til jorden for å dømme sitt folk.

Samle mine trofaste sammen til meg, de som har inngått en pakt med meg ved offer.

Og himlene skal kunngjøre hans rettferdighet, for Gud er selv dommer. (Pause)

Hør, mitt folk, og jeg vil tale; O Israel, og jeg vil vitne mot deg: Jeg er Gud, din Gud.

Jeg vil ikke irettesette deg for dine offer, eller dine brennoffer, som alltid er foran meg.

Jeg tar ingen okse fra ditt hus eller geitebukk fra dine innhegninger.

For hvert dyr i skogen er mitt, og buskapen på tusen fjell.

Jeg kjenner alle fugler i fjellene, og markenes vilt er mitt.

Om jeg var sulten, ville jeg ikke si det til deg, for jorden er min og alt den rommer.

Skal jeg spise kjøtt av okser, eller drikke blod av geitebukker?

Offre takk til Gud, og innfri dine løfter til Den Høyeste.

Og kall på meg på nødens dag; jeg vil befri deg, og du skal ære meg.

Men til de ugudelige sier Gud: Hva har du med å forkynne mine lover, eller å ta min pakt i din munn?

Siden du hater tilrettevisning, og kaster mine ord bak deg.

Når du så en tyv, samtykket du med ham, og du har vært delaktig med ekteskapsbrytere.

Du gir ditt munn til det onde, og din tunge spinner svik.

Du sitter og taler mot din bror; du baktaler din egen mors sønn.

Dette har du gjort, og jeg holdt meg stille; du tenkte jeg var lik deg selv: men jeg vil irettesette deg, og stille dem opp for dine øyne.

Tenk på dette, dere som glemmer Gud, for at jeg ikke skal rive dere i stykker, uten noen som kan redde.

Den som ofrer ros, ærer meg; og til den som ordner sin ferd rett, vil jeg vise Guds frelse.