Innledning og tilskrift

1

Sannelig, min sjel venter på Gud; fra ham kommer min frelse.

Tilliten til Gud som frelser

2

Han alene er min klippe og min frelse; han er mitt vern; jeg skal ikke rokkes mye.

3

Hvor lenge vil dere legge planer om ondskap mot en mann? Dere skal alle bli drept: dere er som en mur som bøyer seg, som et gjerde som vakler.

Angrep og forræderi fra fiender

4

De planlegger bare å styrte ham ned fra hans høyhet; de har glede i løgner: de velsigner med munnen, men de forbanner i sitt indre. Sela.

5

Min sjel, vent bare på Gud; for min forventning er fra ham.

Guds beskyttelse og tilflukt

6

Han alene er min klippe og min frelse: han er mitt vern; jeg skal ikke rokkes.

7

Hos Gud er min frelse og min ære: min styrkes klippe, og min tilflukt, er i Gud.

8

Stol på ham til alle tider, dere folk, utøs deres hjerte for ham: Gud er vår tilflukt. Sela.

Oppfordring til tro og åpenhet

9

Sannelig, mennesker av lav byrd er som tomhet, og menn av høy byrd er løgn: når de legges på vekten, er de lettere enn ingenting.

Forfengelighet av menneskers anstrengelser og rikdom

10

Sett ikke lit til undertrykkelse, og bli ikke forfengelige i ran: om rikdommen øker, sett ikke deres hjerte til den.

11

Gud har talt én gang; to ganger har jeg hørt dette: at makt tilhører Gud.

Guds suverenitet og rettferdighet

12

Og til deg, Herre, tilhører barmhjertighet: for du gir enhver mann etter hans gjerning.