Lovprisning venter deg, å Gud, i Sion, og til deg skal løfter bli oppfylt.

Du som hører bønner, til deg skal alle mennesker komme.

Urettferdigheter dominerer meg, men våre overtredelser vil du rense bort.

Velsignet er den mann du velger og lar komme nær deg, for å bo i dine forgårder: vi skal bli tilfreds med godheten i ditt hus, i ditt hellige tempel.

Med mektige gjerninger i rettferdighet vil du svare oss, Gud vår frelse, du som er alles tillit, både de ytterste ender av jorden og de langt ute på havet.

Du som ved din styrke har festet fjellene, du som er omgjordet med makt:

Du som stiller sjøenes brusen, bølgenes støy og folkeslagenes larm.

De som bor ved de ytterste grenser, frykter for dine tegn: du får morgenen og kvelden til å juble.

Du besøker jorden og vanner den; du gjør den rik med Guds bekk som er full av vann: du gir dem korn, når du har forberedt det slik.

Du vanner i rader, fullstendig: du jevner ut furenes dybde: du mykner den med regn: du velsigner det som spirer frem.

Du kroner året med din godhet, og dine stier drysser overflod.

De drypper over villmarkens beitemarker, og de små åsene kler seg med glede.

Beitemarkene er kledd med flokker, dalene er dekket med korn; de roper av glede, de synger også.