Frels meg, Gud, for vannene har trengt inn til min sjel.

Jeg synker i dyp gjørme, hvor jeg ikke kan stå; jeg har kommet inn i dypt vann, hvor flomvannet oversvømmer meg.

Jeg er trett av min gråt; halsen min er tørr; øynene mine svikter mens jeg venter på min Gud.

De som hater meg uten grunn er flere enn hårene på hodet mitt; de som ønsker å ødelegge meg, uten grunn, er mektige; jeg måtte gi tilbake det jeg ikke hadde tatt.

Gud, du kjenner min dårskap, og mine synder er ikke skjult for deg.

La ikke dem som venter på deg, Herre, Gud over hærskarene, bli skamfull for min skyld; la ikke dem som søker deg bli til skamme for min skyld, Gud av Israel.

For din skyld har jeg båret vanære; skam har dekket ansiktet mitt.

Jeg har blitt en fremmed for mine brødre, en utlending for min mors barn.

For nidkjærheten for ditt hus har fortært meg; og hånene fra dem som hånet deg har falt på meg.

Da jeg gråt og plaget min sjel med faste, ble det til vanære for meg.

Jeg kledde meg også i sekker; og jeg ble et ordtak blant dem.

De som sitter i porten snakker imot meg; og jeg ble sangen for drankerne.

Men jeg, min bønn er til deg, Herre, i nådens tid; Gud, i din store nåde, hør meg, i din frelses sannhet.

Redd meg ut av gjørmen, og la meg ikke synke; la meg bli befridd fra dem som hater meg, ut av de dype vannene.

La ikke vannflommen oversvømme meg, og la ikke dybden sluke meg, og la ikke avgrunnen lukke sin munn over meg.

Hør meg, Herre, for din kjærlighet er god; vend deg til meg etter din store barmhjertighet.

Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød; hør meg snart.

Kom nær til min sjel, og fri den ut; redd meg på grunn av mine fiender.

Du kjenner min vanære, min skam og min vanry; mine motstandere er alle foran deg.

Vanære har brutt mitt hjerte; og jeg er i stor sorg; jeg lette etter medfølelse, men fant ingen; og etter trøstere, men fant ingen.

De gav meg også galle til mat; og i min tørst gav de meg eddik å drikke.

La deres bord bli en snare for dem, og det som skulle vært til deres beste, bli en felle.

La deres øyne bli formørket, så de ikke ser; og få deres hofter til å skjelve stadig.

Uløs din vrede over dem, og la din brennende harme gripe dem.

La deres bolig bli øde; la ingen bo i teltene deres.

For de forfølger den du har slått, og de snakker om smerten til dem du har såret.

Legg synd til deres synd, og la dem ikke få adgang til din rettferdighet.

La dem bli slettet ut av de levendes bok, og ikke bli skrevet opp med de rettferdige.

Men jeg er fattig og sorgfull; la din frelse, Gud, sette meg høyt.

Jeg vil prise Guds navn med en sang, og opphøye ham med takk.

Dette skal glede Herren mer enn en okse eller en ung tyr med horn og klauver.

De ydmyke skal se det, og bli glade; deres hjerte skal leve, dere som søker Gud.

For Herren hører de fattige, og forakter ikke sine fanger.

La himmelen og jorden prise ham, havene, og alt som rører seg i dem.

For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda: der skal de bo og eie stedet.

Også hans tjeneres etterkommere skal arve det, og de som elsker hans navn skal bo der.