Verse 1
Gud, vær ikke taus; vær ikke stille og hvil ikke, Gud.
Verse 2
For se, dine fiender bråker, og de som hater deg, hever hodet.
Verse 3
De legger listige planer mot ditt folk, og rådfører seg mot dine skjulte.
Verse 4
De sier: Kom, la oss utrydde dem som folk, så Israels navn ikke lenger blir husket.
Verse 5
De har rådslagning sammen med ett sinn; de har dannet en allianse mot deg.
Verse 6
Telt fra Edom og ismaelittene; Moab og hagarittene;
Verse 7
Gebal, Ammon og Amalek; filistrene med de som bor i Tyrus;
Verse 8
Assur har også sluttet seg til dem; de hjelper Lots barn. Selah.
Verse 9
Gjør med dem som med midianittene; som med Sisera, som med Jabin ved Kison-bekken.
Verse 10
De gikk til grunne ved Endor; de ble gjødsel for jorden.
Verse 11
La deres ledere bli som Oreb og Zeeb; ja, alle deres fyrster som Sebah og Salmunna.
Verse 12
De som sa: La oss ta Guds eiendom i besittelse.
Verse 13
Min Gud, gjør dem som et hjul; som halm for vinden.
Verse 14
Som ild brenner en skog, og som flammen setter fjellene i brann,
Verse 15
slik forfølg dem med din storm og skrem dem med ditt uvær.
Verse 16
Fyll deres ansikter med skam, så de søker ditt navn, Herre.
Verse 17
La dem bli forvirret og plaget for alltid; ja, la dem bli til skamme og gå til grunne.
Verse 18
Så menneskene kan vite at du, som alene bærer navnet JEHOVA, er den høyeste over hele jorden.