Og jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky: og en regnbue var over hodet hans, og ansiktet hans var som solen, og føttene hans som ildsøyler.

Og han hadde en liten bok åpen i hånden: og han satte sin høyre fot på havet og sin venstre fot på jorden.

Og han ropte med høy røst, som når en løve brøler: og da han ropte, talte de syv tordener med sine røster.

Og da de syv tordener hadde talt med sine røster, var jeg i ferd med å skrive: og jeg hørte en røst fra himmelen som sa til meg: Forsegl de tingene som de syv tordener talte, og skriv dem ikke ned.

Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden løftet sin hånd mot himmelen,

Og sverget ved ham som lever i evighet, han som har skapt himmelen og alt som er i den, og jorden og alt som er på den, og havet og alt som er i det, at tiden ikke lenger skal være.

Men i dagene da den syvende engel skal begynne å blåse i basunen, skal Guds mysterium være fullendt, slik han har forkynt for sine tjenere profetene.

Og røsten som jeg hørte fra himmelen talte til meg igjen, og sa: Gå og ta den lille boken som er åpen i hånden til engelen som står på havet og på jorden.

Og jeg gikk til engelen og sa til ham: Gi meg den lille boken. Og han sa til meg: Ta den og spis den opp; den skal gjøre din mage bitter, men i munnen din skal den være søt som honning.

Og jeg tok den lille boken ut av engelens hånd og spiste den opp; og den var i min munn søt som honning. Men da jeg hadde spist den, ble magen min bitter.

Og han sa til meg: Du må profetere igjen om mange folk, nasjoner, språk og konger.