Verse 1
Og det viste seg et stort tegn i himmelen: en kvinne kledd i solen, med månen under føttene, og på hodet en krone av tolv stjerner.
Verse 2
Hun var gravid og ropte i fødselssmerter, i fødselsveer og smerte for å føde.
Verse 3
Og et annet tegn viste seg i himmelen: se, en stor rød drage, med syv hoder og ti horn, og på hodene syv kroner.
Verse 4
Hans hale dro med seg en tredjedel av himmelens stjerner og kastet dem til jorden. Dragen sto foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes så snart det ble født.
Verse 5
Og hun fødte et guttebarn, som skulle styre alle nasjoner med en jernstav. Og barnet hennes ble tatt opp til Gud og til hans trone.
Verse 6
Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, hvor hun har et sted forberedt av Gud, for at de skulle forsørge henne i tusen to hundre og seksti dager.
Verse 7
Og det ble krig i himmelen: Mikael og hans engler kjempet mot dragen; og dragen kjempet og hans engler,
Verse 8
Men de vant ikke; og ikke ble det funnet et sted for dem i himmelen lenger.
Verse 9
Og den store dragen ble kastet ut, den gamle slangen, kalt Djevelen og Satan, som bedrar hele verden. Han ble kastet til jorden, og hans engler ble kastet ut med ham.
Verse 10
Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Nå er frelsen kommet, og styrken og riket til vår Gud, og makten til hans Kristus. For anklageren for våre brødre er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.
Verse 11
Og de overvant ham ved Lammets blod og ved ordet av deres vitnesbyrd; og de elsket ikke livet sitt like til døden.
Verse 12
Derfor gled dere, dere himler, og dere som bor i dem. Ve jorden og havet! For djevelen har kommet ned til dere med stor vrede, fordi han vet at han har kort tid.
Verse 13
Og når dragen så at han var kastet til jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født guttebarnet.
Verse 14
Og til kvinnen ble det gitt to vinger av en stor ørn, slik at hun kunne fly ut i ørkenen til sitt sted, hvor hun blir oppholdt en tid, tider og en halv tid, borte fra slangens ansikt.
Verse 15
Og slangen spydde vann ut av sin munn som en elv etter kvinnen, for å føre henne bort med strømmen.
Verse 16
Men jorden hjalp kvinnen, og jorden åpnet sin munn og svelget elven som dragen spydde ut av sin munn.
Verse 17
Og dragen var full av vrede mot kvinnen, og gikk for å føre krig mot resten av hennes etterkommere, som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd.