Og jeg så da Lammet åpnet det første seglet, og jeg hørte, som lyden av torden, en av de fire skapningene si: Kom og se.

Og jeg så, og se en hvit hest; og han som satt på den hadde en bue, og en krone ble gitt til ham, og han dro ut seirende og for å seire.

Og da han åpnet det andre seglet, hørte jeg den andre skapningen si: Kom og se.

Og det kom en annen hest, som var rød; og makt ble gitt til han som satt på den til å ta freden fra jorden, slik at folk skulle drepe hverandre; og det ble gitt ham et stort sverd.

Og da han åpnet det tredje seglet, hørte jeg den tredje skapningen si: Kom og se. Og jeg så, og se en svart hest; og han som satt på den hadde en vekt i hånden sin.

Og jeg hørte en stemme midt mellom de fire skapningene si: En måleenhet hvete for en denar, og tre måleenheter bygg for en denar; og sørg for at du ikke skader oljen og vinen.

Og når han åpnet det fjerde seglet, hørte jeg stemmen fra den fjerde skapningen si: Kom og se.

Og jeg så, og se en gusten hest; og navnet på han som satt på den var Døden, og Dødsriket fulgte med ham. Og makt ble gitt dem over en fjerdedel av jorden, til å drepe med sverd, med hungersnød, med pest og med jordens ville dyr.

Og da han åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt drept for Guds ords skyld, og for det vitnesbyrdet de holdt fast ved.

Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, dømmer og hevner du ikke vårt blod på dem som bor på jorden?

Og hver enkelt av dem fikk hvite kapper; og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil også deres medtjenere og deres brødre, som skulle bli drept som de selv var, hadde fått sitt antall fulltall.

Og jeg så da han åpnet det sjette seglet, og se, det ble et stort jordskjelv, og solen ble svart som en sekk av hår, og månen ble som blod.

Og stjernene på himmelen falt til jorden, som et fikentre kaster sine umodne fiken når det blir rystet av en sterk vind.

Og himmelen vek til side lik en bokrull når den rulles sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sine steder.

Og jordens konger, de store menn, de rike, hærførerne, de mektige, hver trell og hver fri, gjemte seg i hulene og klippene i fjellene.

Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.

For den store dagen for hans vrede er kommet, og hvem kan da bli stående?