Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke. For også jeg er en israelitt, av Abrahams ætt, fra Benjamins stamme.

Gud har ikke forkastet sitt folk som han tidligere har utvalgt. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elias? Hvordan han talte til Gud imot Israel og sa:

Herre, de har drept dine profeter og revet ned dine altere; og jeg er alene tilbake, og de søker å ta mitt liv.

Men hva svarer Gud ham? Jeg har holdt tilbake sju tusen menn for meg selv, som ikke har bøyd kne for Baal.

På samme måte er det også i denne tid en rest etter nådens utvelgelse.

Men er det av nåde, da er det ikke på grunn av gjerninger, ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det på grunn av gjerninger, da er det ikke lenger nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.

Hva da? Israel fikk ikke det som de søkte etter, men utvelgelsen fikk det, og resten ble forblindet.

Som det står skrevet: Gud har gitt dem en sløvhetens ånd, øyne som ikke ser, og ører som ikke hører, helt til denne dag.

Og David sier: La deres bord bli en snare og en felle, en snublestein og en gjengjeldelse for dem.

La deres øyne bli formørket så de ikke ser, og bøy deres rygg for alltid.

Jeg spør da: Har de snublet for å falle for alltid? Slett ikke; men ved deres fall kom frelsen til hedningene, for å gjøre dem nidkjære.

Men hvis deres fall er verdens rikdom og deres tap er hedningenes rikdom, hvor mye mer skal deres fylde være?

For til dere hedninger taler jeg, da jeg er apostel for hedningene, gjør jeg min tjeneste stor,

om jeg på noen måte kan vekke min egen ætt til nidkjærhet og frelse noen av dem.

For om deres forkastelse er verdens forsoning, hva vil da deres innlemmelse være, annet enn liv av de døde?

For om førstegrøden er hellig, er også deigen hellig; og om roten er hellig, så er grenene det også.

Men dersom noen av grenene ble brutt av, og du, som var et vilt oliventre, ble podet inn blant dem og ble med delaktig av roten og saftigheten i oliventreet,

så rosmak ikke over grenene. Men om du roser deg, må du vite at det er ikke du som bærer roten, men roten bærer deg.

Du vil si da: Grenene ble brutt av, for at jeg skulle bli podet inn.

Vel, på grunn av vantro ble de brutt av, og du står ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt!

For dersom Gud ikke sparte de naturlige grenene, vær på vakt så han heller ikke sparer deg.

Se derfor på Guds godhet og strenghet: strenghet mot dem som falt, men godhet mot deg, dersom du fortsetter i hans godhet, ellers vil du også bli skåret av.

Og de også, hvis de ikke fortsetter i vantroen, skal bli podet inn; for Gud er i stand til å få dem podet inn igjen.

For om du ble kuttet ut fra det oliventreet som er vilt av natur og ble, mot naturen, podet inn på et godt oliventre, hvor mye mer skal da disse, som er de naturlige grenene, bli podet inn på sitt eget oliventre?

For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, for at dere ikke skal bli kloke i egne øyne; at en delvis forherding har hendt Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn.

Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme og ta bort ugudelighet fra Jakob.

Og dette er min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.

Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld, men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for forfedrenes skyld.

For Guds gaver og kall er uopphørlige.

For som dere i tidligere tider ikke trodde på Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres vantro,

så har også disse nå ikke trodd, for at de gjennom den barmhjertighet som er vist dere også kan få barmhjertighet.

For Gud har stengt dem alle inne i vantro, for at han kan ha barmhjertighet med alle.

Å dypet av rikdommen, både visdommen og kunnskapen hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier!

For hvem har kjent Herrens sinn, eller hvem har vært hans rådgiver?

Eller hvem har først gitt ham noe, som det skal betales tilbake til ham?

For av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i evighet. Amen.