Verse 1
Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du enn er som dømmer. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv, fordi du som dømmer gjør de samme tingene.
Verse 2
Men vi vet at Guds dom i sannhet rammer dem som gjør slike ting.
Verse 3
Og tror du dette, du som dømmer dem som gjør slike ting, men gjør det samme selv, at du skal unnslippe Guds dom?
Verse 4
Eller forakter du hans godhets rikdom, tålmodighet og langmodighet, og skjønner ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Verse 5
Men etter ditt harde og ubotferdige hjerte samler du deg vrede til vredenes dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom.
Verse 6
Han vil gi hver enkelt etter hans gjerninger:
Verse 7
Evig liv til dem som ved utholdenhet i god gjerning søker herlighet, ære og udødelighet.
Verse 8
Men for dem som er selviske og ikke lyder sannheten, men lyder urettferdigheten, vil det bli harme og vrede.
Verse 9
Nød og trengsel over hver menneskesjel som gjør ondt, først for jøde, så for greker;
Verse 10
Men herlighet, ære og fred til hver den som gjør godt, først for jøde, så for greker.
Verse 11
For Gud gjør ikke forskjell på folk.
Verse 12
For så mange som har syndet uten lov, skal også gå til grunne uten lov. Og så mange som har syndet under loven, skal dømmes etter loven.
Verse 13
For det er ikke de som hører loven som er rettferdige for Gud, men de som gjør loven skal bli rettferdiggjort.
Verse 14
For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det som loven krever, er disse, som ikke har loven, en lov for seg selv.
Verse 15
De viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, der deres samvittighet også vitner, og deres tanker innbyrdes anklager eller unnskylder dem.
Verse 16
på den dag da Gud ved Jesus Kristus skal dømme menneskers skjulte gjerninger, ifølge mitt evangelium.
Verse 17
Se, du kalles en jøde og stoler på loven og roser deg av Gud.
Verse 18
Og du kjenner hans vilje og godkjenner de ting som er mer fremragende, da du er instruert fra loven.
Verse 19
Og er overbevist om at du er en veileder for de blinde, et lys for dem som er i mørket.
Verse 20
En formaner for de uforstandige, en lærer for små barn, som har kunnskapens og sannhetens form i loven.
Verse 21
Du som lærer en annen, lærer du ikke deg selv? Du som forkynner at en mann ikke skal stjele, stjeler du?
Verse 22
Du som sier at en mann ikke skal begå ekteskapsbrudd, begår du ekteskapsbrudd? Du som avskyr avguder, begår du tempelran?
Verse 23
Du som roser deg av loven, vanærer du Gud ved å bryte loven?
Verse 24
For Guds navn blir spottet blant hedningene på grunn av dere, som det står skrevet.
Verse 25
Omskjærelsen er virkelig til nytte, hvis du holder loven; men hvis du er en lovbryter, er din omskjærelse blitt til uomskjærelse.
Verse 26
Derfor, hvis uomskjærte holder lovens forskrifter, blir ikke hans uomskjærelse regnet som omskjærelse?
Verse 27
Og skal ikke den uomskjærte som av naturen oppfyller loven, dømme deg, som med lovens bokstav og omskjærelse bryter loven?
Verse 28
For han er ikke en jøde som er det utvendig, heller ikke er det omskjærelse som er utvendig i kjødet.
Verse 29
Men han er en jøde som er det i det indre; og omskjærelse er det som skjer i hjertet, i Ånden og ikke i bokstaven. Hans ros kommer ikke fra mennesker, men fra Gud.