Vet dere ikke, brødre, (for jeg taler til dem som kjenner loven,) at loven har makt over et menneske så lenge han lever?

For kvinnen som har en ektemann, er bundet ved loven til sin mann så lenge han lever; men hvis mannen er død, er hun løst fra loven om sin mann.

Så hvis hun blir gift med en annen mann mens hennes mann lever, skal hun kalles en horkvinne. Men hvis mannen er død, er hun fri fra den loven, slik at hun ikke er en horkvinne, selv om hun er gift med en annen mann.

Derfor, mine brødre, er dere også blitt døde for loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en annen, han som har blitt reist opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud.

For da vi levde i kjødet, virket syndens lyster, som var ved loven, i våre lemmer for å bære frukt for døden.

Men nå er vi blitt frigjort fra loven, og vi har dødd fra det som holdt oss fanget, slik at vi skal tjene i Åndens nye liv, og ikke i den gamle bokstavens tjeneste.

Hva skal vi da si? Er loven synd? Langt ifra. Men jeg kjente ikke synden uten gjennom loven. For jeg ville ikke ha kjent begjær, hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.

Men synden tok anledning gjennom budet og virket i meg all slags begjær. For uten loven er synden død.

Jeg levde en gang uten loven; men da budet kom, fikk synden liv, og jeg døde.

Og budet, som skulle gi liv, fant jeg å føre til død.

For synden tok anledning gjennom budet, bedro meg, og ved det drepte den meg.

Derfor er loven hellig, og budet hellig, rettferdig og godt.

Ble da det som er godt, til død for meg? Slett ikke! Men synden, for at den skulle bli avslørt som synd, virket død i meg gjennom det som er godt, slik at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.

For vi vet at loven er åndelig; men jeg er kjødelig, solgt under synden.

For jeg forstår ikke hva jeg gjør, for det jeg vil, det gjør jeg ikke; men det jeg hater, det gjør jeg.

Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg med loven, at den er god.

Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.

For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt, bor intet godt. Viljen har jeg, men å gjøre det gode, finner jeg ikke.

Det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.

Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.

Jeg finner da denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede hos meg.

For jeg gleder meg i Guds lov etter det indre menneske.

Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer.

Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?

Jeg takker Gud ved Jesus Kristus, vår Herre. Således tjener jeg med mitt sinn Guds lov, men med kjødet syndens lov.