Verse 1
Det er derfor ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
Verse 2
For livets Ånds lov i Kristus Jesus har frigjort meg fra syndens og dødens lov.
Verse 3
For det som loven ikke kunne gjøre, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøds likhet, og for syndens skyld, fordømte han synden i kjødet.
Verse 4
For at lovens rettferdighet kunne bli oppfylt i oss som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
Verse 5
For de som lever etter kjødet, har sinnet rettet mot det som hører kjødet til; men de som lever etter Ånden, det som hører Ånden til.
Verse 6
For kjødets sinn er død, men Åndens sinn er liv og fred.
Verse 7
Fordi kjødets sinn er fiendskap mot Gud; det underordner seg ikke Guds lov, og det kan heller ikke gjøre det.
Verse 8
De som er i kjødet, kan derfor ikke behage Gud.
Verse 9
Men dere er ikke i kjødet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Hvis noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke til hos ham.
Verse 10
Og hvis Kristus er i dere, er kroppen død på grunn av synd, men Ånden er liv på grunn av rettferdighet.
Verse 11
Men hvis Ånden fra ham som oppvakte Jesus fra de døde bor i dere, da skal han som oppreiste Kristus fra de døde, også gi liv til deres dødelige kropper ved sin Ånd som bor i dere.
Verse 12
Derfor, brødre, er vi skyldnere, ikke overfor kjødet, så vi skal leve etter kjødet.
Verse 13
For hvis dere lever etter kjødet, skal dere dø; men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve.
Verse 14
For alle som ledes av Guds Ånd, de er Guds barn.
Verse 15
For dere har ikke fått treldommens ånd igjen for å frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, ved hvem vi roper: Abba, Far!
Verse 16
Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.
Verse 17
Og dersom vi er barn, er vi også arvinger; Guds arvinger og medarvinger med Kristus, dersom vi lider med ham, for at vi også skal bli herliggjort med ham.
Verse 18
For jeg mener at de lidelsene vi nå må igjennom, ikke er verdt å sammenlignes med den herlighet som skal bli åpenbart i oss.
Verse 19
For skapningen venter spent på Guds barns åpenbarelse.
Verse 20
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp.
Verse 21
For også skapningen selv skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få den herlige frihet som Guds barn har.
Verse 22
For vi vet at hele skapningen sukker og stønner med fødselssmerter inntil nå.
Verse 23
Og ikke bare de, men også vi selv, som har Åndens førstegrøder, også vi sukker i oss selv mens vi venter på å få barnekår, vår kropps forløsning.
Verse 24
For vi er frelst i håpet, men et håp som man kan se, er ikke noe håp. For hvem håper på det han ser?
Verse 25
Men hvis vi håper på det vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet.
Verse 26
På samme måte hjelper også Ånden oss i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde; men Ånden selv ber for oss med sukk som ikke kan uttrykkes.
Verse 27
Og han som gransker hjertene vet hva Åndens sinn er, for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.
Verse 28
Og vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud, for dem som er kalt etter hans råd.
Verse 29
For dem som han kjente på forhånd, bestemte han også på forhånd til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.
Verse 30
Og dem som han på forhånd bestemte, kalte han også; og dem han kalte, rettferdiggjorde han; og dem han rettferdiggjorde, herliggjorde han også.
Verse 31
Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan da være mot oss?
Verse 32
Han som ikke sparte sin egen Sønn, men overgav ham for oss alle, hvordan skal han ikke også gi oss alle ting med ham?
Verse 33
Hvem vil anklage Guds utvalgte? Det er Gud som rettferdiggjør.
Verse 34
Hvem er den som fordømmer? Det er Kristus som døde, ja, heller som ble reist opp igjen, som også sitter ved Guds høyre hånd, og som også går i forbønn for oss.
Verse 35
Hvem skal skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?
Verse 36
Som det står skrevet: For din skyld drepes vi hele dagen; vi regnes som slaktesauer.
Verse 37
Nei, i alle disse tingene er vi mer enn overvinnere ved ham som elsket oss.
Verse 38
For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som er nå, eller det som skal komme,
Verse 39
verken høyde eller dybde, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet, som er i Kristus Jesus, vår Herre.