Salomos høysang.

La ham kysse meg med kyssene fra sin munn, for din kjærlighet er bedre enn vin.

På grunn av duften av dine gode salver er ditt navn som en utgytt salve, derfor elsker jomfruene deg.

Drag meg med deg, vi vil løpe etter deg. Kongen har ført meg inn i sine rom. Vi vil glede oss og fryde oss i deg, vi vil minnes din kjærlighet mer enn vin; de oppriktige elsker deg.

Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.

Se ikke på meg fordi jeg er mørk, for solen har sett på meg. Min mors sønner ble sinte på meg; de satte meg til å passe vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke tatt vare på.

Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor gjeter du, hvor lar du hvilestedeet være for flokken ved middagstid? Hvorfor skal jeg være som en som går bort ved flokkene til dine venner?

Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, gå da i fotsporene til flokken og gjett dine små ved gjeterens telt.

Jeg har sammenlignet deg, min kjære, med en flokk hester foran Faraos vogner.

Dine kinn er vakre med rader av smykker, din hals med kjeder av gull.

Vi skal lage gullkroner til deg med sølvpynt.

Mens kongen sitter ved sitt bord, sender min nardus ut sin duft.

En pose med myrra er min elskede for meg; han skal ligge hele natten mellom mine bryster.

Min elskede er for meg som en klynge henna fra Engedis vingårder.

Se, du er vakker, min kjære; se, du er vakker; du har dueøyne.

Se, du er vakker, min elskede, ja, yndig; vår seng er grønn.

Bjelkene i vårt hus er av sedertre, og taksparrene av sypresser.