Verse 1
Jeg er rosene fra Sharon, og liljen i dalene.
Verse 2
Som liljen blant torner, slik er min kjære blant døtrene.
Verse 3
Som epletreet blant trærne i skogen, slik er min elskede blant sønnene. Jeg satte meg under hans skygge med stor glede, og hans frukt var søt for min smak.
Verse 4
Han førte meg til festsalen, og hans banner over meg var kjærlighet.
Verse 5
Styrk meg med vintønner, trøst meg med epler, for jeg er syk av kjærlighet.
Verse 6
Hans venstre hånd ligger under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
Verse 7
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller forstyrrer min kjærlighet før han selv vil.
Verse 8
Lyden av min elskede! Se, han kommer hoppende over fjellene, sprangende over høydene.
Verse 9
Min elskede er som en gasell eller en ung hjort. Se, han står bak vår mur, han ser gjennom vinduene, viser seg gjennom sprinklene.
Verse 10
Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min kjære, min vakre, og kom bort.
Verse 11
For se, vinteren er forbi, regnet er over og borte;
Verse 12
Blomstene viser seg på jorden; tiden for fuglesang er kommet, og lyden av turtelduen høres i vårt land.
Verse 13
Fikentreet setter frem sine grønne fikener, og vinstokkene med de unge druene gir en god duft. Stå opp, min kjære, min vakre, og kom bort.
Verse 14
Å min due, som er i kløftene av klippen, på de skjulte stedene i trappen, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for søt er din stemme, og ditt ansikt er vakkert.
Verse 15
Fang revene for oss, de små revene, som ødelegger vingårdene, for våre vingårder har unge druer.
Verse 16
Min elskede er min, og jeg er hans; han beiter blant liljene.
Verse 17
Inntil dagen gryr, og skyggene flykter unna, vend tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på Bether-fjellene.