Om natten på min seng søkte jeg ham som min sjel elsker: Jeg lette etter ham, men fant ham ikke.

Jeg vil nå stå opp og gå rundt i byen på gatene og de store veiene for å lete etter ham som min sjel elsker: Jeg lette etter ham, men fant ham ikke.

Vekterne som går rundt i byen fant meg, til dem sa jeg: Så dere ham som min sjel elsker?

Jeg hadde knapt forlatt dem, før jeg fant ham som min sjel elsker: Jeg holdt ham fast og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.

Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller oppvekker min elskede før han selv vil.

Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, parfymeret med myrra og røkelse, med alle de kjøpmannens dufter?

Se hans seng, som er Salomos; seksti sterke menn omgir den, av de sterke i Israel.

De holder alle sverd, er kyndige i krig: hver mann har sitt sverd ved hoften på grunn av frykt om natten.

Kong Salomo laget til seg en vogn av Libanons tre.

Han laget søylene av sølv, bunnstykket av gull, dekselet av purpur, midten belagt med kjærlighet, for Jerusalems døtre.

Gå ut, Sions døtre, og se kong Salomo med kronen som hans mor satte på ham på hans bryllupsdag, og på dagen for hans hjertes glede.