Åpne dine porter, Libanon, slik at ilden kan fortære dine sedertrær.

Klag, du sypress; for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt: klag, dere eiker fra Basan; for skogen av det ypperste er falt.

Det er en lyd av klagesang fra hyrdene; for deres prakt er ødelagt: en lyd av brøl fra unge løver; for Jordans stolthet er ødelagt.

Så sier Herren min Gud: Gjet slakteflokken.

Deres eiere dreper dem og føler seg ikke skyldige: og de som selger dem sier: Velsignet være Herren, for jeg er blitt rik, og deres egne hyrder har ingen medlidenhet med dem.

For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med landets innbyggere, sier Herren. Men se, jeg vil overgi menneskene, hver i sin nestes hånd og i sin konges hånd, og de skal slå landet, og jeg vil ikke redde dem fra deres hånd.

Og jeg skal gjete slakteflokken, også dere, de fattige i flokken. Og jeg tok til meg to staver; den ene kalte jeg Skjønnhet, og den andre kalte jeg Bånd; og jeg gjette flokken.

Jeg kuttet også av tre hyrder på en måned; og min sjel avskydde dem, og deres sjel avskydde også meg.

Da sa jeg: Jeg vil ikke gjete dere lenger: den som dør, la ham dø; og den som skal kuttes av, la ham bli kuttet av; og la de som er igjen spise kjøttet av hverandre.

Og jeg tok min stav, Skjønnhet, og kuttet den i to, for å bryte min pakt som jeg hadde gjort med alle folkene.

Og den ble brutt den dagen, og de fattige i flokken som ventet på meg, visste at det var Herrens ord.

Og jeg sa til dem: Hvis dere synes det er godt, gi meg min lønn; og hvis ikke, la det være. Så veide de opp min pris, tretti sølvpenger.

Og Herren sa til meg: Kast det til pottemakeren, den herlige prisen jeg var verdsatt for av dem. Og jeg tok de tretti sølvpengene, og kastet dem til pottemakeren i Herrens hus.

Deretter delte jeg min andre stav, Bånd, for å bryte brorskapet mellom Juda og Israel.

Og Herren sa til meg: Ta deg nå redskapene til en dårlig hyrde.

For se, jeg skal oppreise en hyrde i landet, som ikke skal sørge for dem som er borte, eller søke det unge, eller helbrede det som er brukket, eller gi næring til det som står stille; men han skal spise kjøttet av det fete, og rive i stykker deres klør.

Ve den falske hyrden som forlater flokken! Sverdet skal være på hans arm og på hans høyre øye: hans arm skal visne helt bort, og hans høyre øye skal bli helt formørket.