Nå sendte Hiram, kongen av Tyrus, budbærere til David, sammen med sedertømmer, steinhuggere og snekkere, for å bygge et hus for ham.

Og David forsto at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, fordi hans kongedømme ble opphøyet for hans folk Israels skyld.

Og David tok flere hustruer i Jerusalem, og David fikk flere sønner og døtre.

Og dette er navnene på de barna han fikk i Jerusalem: Shammua, Shobab, Natan og Salomo,

og Ibhar, Elishua og Elpelet,

og Nogah, Nefeg og Jafia,

og Elishama, Be'eljada og Elifelet.

Da filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å søke David. Og David fikk vite om det, og gikk ut mot dem.

Og filisterne kom og spredte seg i Refaim-dalen.

Da spurte David Gud: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren svarte ham: «Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd.»

Så dro de opp til Ba’al-Perasim, og der slo David dem. Da sa David: «Gud har brutt gjennom mine fiender ved min hånd, som vann bryter gjennom.» Derfor kalte de det stedet Ba’al-Perasim.

Da de hadde forlatt sine guder der, ga David befaling om at de skulle brennes med ild.

Men filisterne spredte seg igjen i dalen.

Da spurte David igjen Gud, og Gud sa til ham: «Gå ikke opp etter dem, men gjør en omvei bort fra dem og kom mot dem fra motsatt side av morbærtrærne.»

Og når du hører lyden av skritt i toppene av morbærtrærne, da skal du gå ut til strid, for Gud har gått ut foran deg for å slå filisternes hær.

David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes hær fra Gibeon til Geser.

Og ryktet om David spredte seg til alle landene, og Herren lot frykten for ham komme over alle nasjonene.