Verse 1
Så brakte de Guds ark og satte den midt i teltet som David hadde reist for den. Og de ofret brennoffer og fredsoffer for Gud.
Verse 2
Da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.
Verse 3
Og han delte ut til hver israelitt, både mann og kvinne, et brød, et stykke kjøtt og en vinflaske.
Verse 4
David utpekte noen av levittene til å tjene foran Herrens ark, til å minnes, takke og prise Herren, Israels Gud.
Verse 5
Asaf var lederen, ved siden av ham Sakarja, Jeiel, Semiramot, Jehiel, Mattitja, Eliab, Benaja og Obed-Edom. Jeiel spilte på harper og sitarer, mens Asaf spilte med cymbaler.
Verse 6
Benaja og Jahasiel prestene blåste i trompeter, stadig foran Guds paktsark.
Verse 7
På den dagen overleverte David denne salmen til Asaf og brødrene hans for å takke Herren.
Verse 8
Takk Herren, kall på hans navn, gjør hans gjerninger kjent blant folkene!
Verse 9
Syng for ham, syng lovsanger, tal om alle hans underfulle verk!
Verse 10
Pris hans hellige navn! La dem fryde seg som søker Herren!
Verse 11
Søk Herren og hans styrke, søk hans åsyn alltid.
Verse 12
Husk de underfulle gjerningene han har gjort, hans under, og de lover han har gitt.
Verse 13
Dere, hans tjener Israel, Jakobs barn, hans utvalgte!
Verse 14
Han er Herren vår Gud; hans dommer er over hele jorden.
Verse 15
Minns alltid hans pakt, ordet han påbød til tusen slekter,
Verse 16
den pakten han sluttet med Abraham, og hans ed til Isak.
Verse 17
Han stadfestet den for Jakob som lov, for Israel som en evig pakt,
Verse 18
da han sa: «Til deg gir jeg Kanaans land, som arverett til deres eiendom.»
Verse 19
Da dere var få i antall, bare noen få fremmede i landet,
Verse 20
og de vandret fra folk til folk, fra ett kongerike til et annet,
Verse 21
lot han ingen undertrykke dem, han refset konger for deres skyld,
Verse 22
og sa: «Rør ikke mine salvede, gjør ikke mine profeter noe ondt!»
Verse 23
Syng for Herren, hele jorden! Forkynn daglig om hans frelse.
Verse 24
Fortell om hans herlighet blant folkene, om hans underfulle verk blant alle folkeslag.
Verse 25
For stor er Herren, og høyt er han å prise. Han er fryktinngytende over alle guder.
Verse 26
For alle folkeslagenes guder er avguder, men Herren skapte himmelen.
Verse 27
Herlighet og ære er foran ham; styrke og glede er i hans bolig.
Verse 28
Gi Herren, folkens slekter, gi Herren ære og styrke!
Verse 29
Gi Herren den ære hans navn fortjener, bring frem gaver og kom for hans åsyn. Tilbe Herren i hellig skjønnhet!
Verse 30
Skjelv for ham, hele jorden! Ja, verden står fast og vil ikke rokkes.
Verse 31
La himmelen glede seg, og jorden fryde seg, og la folkene si: «Herren er konge!»
Verse 32
La havet bruse og alt som fyller det, la markene juble og alt som er på dem.
Verse 33
Da skal skogens trær juble for Herrens åsyn, for han kommer for å dømme jorden.
Verse 34
Gi takk til Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evig.
Verse 35
Si: «Frels oss, du vår frelses Gud, samle og utfri oss fra folkeslagene, for at vi kan takke ditt hellige navn og prise deg.»
Verse 36
Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. Og hele folket sa: «Amen!» og lovpriste Herren.
Verse 37
Der etterlot han Asaf og hans brødre foran Herrens paktsark for å tjene foran arken alltid, etter hver dags behov.
Verse 38
Obed-Edom og hans brødre sekstiåtte til, og Obed-Edom, sønn av Jedutun, og Hosa var portvoktere.
Verse 39
Prestene Sakarja og hans brødre foran Herrens tabernakel i høydedraget ved Gibeon,
Verse 40
for å bære frem brennoffer til Herren på brennofferalteret stadig, morgen og kveld, i samsvar med det som står skrevet i Herrens lov, det han befalte Israel.
Verse 41
Sammen med dem var Heman og Jedutun, og de andre utvalgte, uttrykt ved navn, for å takke Herren, for hans miskunnhet varer evig.
Verse 42
Heman og Jedutun med trompeter, cymbaler og musikkinstrumenter for Gud; Jedutuns sønner var portvoktere.
Verse 43
Så dro hele folket, hver til sitt hus, og David vendte tilbake for å velsigne sitt hus.